En fagpodkast for hele den profesjonelle redningskjeden hvor fagfolk snakker til fagfolk med ett felles mål: Sammen skal vi bli enda bedre, og redde enda flere liv. Økt kunnskap og riktig kompetanse er viktig i alle ledd når akutt skade og sykdom oppstår. I tett samarbeid med hele den profesjonelle redningstjenesten har Stiftelsen Norsk Luftambulanse i over 45 år fremmet avansert livreddende medisinsk behandling ut til pasienten.
📻 Siste episoder av Akuttjournalen
Her er de nyeste episodene tilgjengelige via RSS-feeden:
In this episode of Akuttjournalen, we meet Eleanor Overgaard-Brown, a senior nurse in the Paediatric Intensive Care Unit (PICU) and Patient Liaison for London’s Air Ambulance at King’s College Hospital. She works at the intersection of advanced critical care and structured patient and family follow-up.The episode highlights a critical yet often overlooked component of emergency medicine: continuity beyond the acute phase. Based on her clinical and operational experience, Brown discusses how structured follow-up, communication, and dignity directly influence patient safety, rehabilitation, and overall quality of care. The conversation challenges the notion that prehospital medicine ends at discharge, arguing instead that follow-up should be regarded as a core element of modern critical care.
Sollid&Rehn snakker om medisinsk leder helse (00:12:29)
I denne utgaven av Akuttjournalen møter du Marius Rehn og Stephen Sollid i en samtale som går rett inn i kjernen av akuttmedisinsk beredskap: Hvem skal egentlig lede når alt står på spill? Etter erfaringene fra 22. juli ble rollen Medisinsk leder helse løftet frem som avgjørende – men fortsatt er det krevende å balansere mellom å være behandler og leder. Rehn og Sollid deler erfaringer fra store hendelser, viser hvorfor struktur kan redde flere liv enn enkeltstående heltedåder, og forteller om kurset som gjør leger tryggere i rollen.Når katastrofen rammer, er det ikke kirurgens hender som redder flest – men evnen til å skape orden i kaos.
Pasientprioritet i nødmeldesentralene (00:37:29)
En ny norsk studie avslører at eldre og kvinner oftere underprioriteres når de ringer 113, mens trafikkulykker ofte overprioriteres til tross for mindre alvorlige skader. I denne episoden vil vi snakke om hvordan dagens prioriteringssystem fungerer, hvorfor sårbare grupper glipper gjennom og hvordan nødmeldesentralene (AMK) i Norge prioriterer traumepasienter, og identifiserer utfordringer knyttet til både under- og overprioritering av pasienter, og hvordan bedre verktøy, alderstilpassede kriterier og økt bevissthet kan gjøre AMK-vurderinger mer treffsikre. Hva som skal til for at nødmeldesentralene fanger opp de mest sårbare – uten å overbelaste systemet?Om gjestene vår:Inger Nilsbakken er lege og står bak studien "EMCC dispatch priority for trauma patients in Norway: a retrospective cohort study".Elisabet Jeppesen er hovedveileder og prorektor for utdanning og samfunnskontakt ved Høgskolen i ØstfoldEpisodebildet: Generert med hjelp av AI
Sollid&Rehn snakker om beredskap (00:12:15)
Hva skjer med luftambulansen hvis Norge havner i krig? I denne episoden av Akuttjournalen snakker Sollid&Rehn om beredskap i møte med et endret sikkerhetspolitisk landskap. De diskuterer totalforsvar, koordinering mellom sivile og militære helsetjenester, manglende planverk, personellmobilisering og hvilke erfaringer vi kan ta med oss fra store hendelser i nyere tid. Luftambulansen er en nøkkelressurs i krise – men er vi forberedt på å bruke den når det virkelig gjelder?
Bruk av ultralyd prehospitalt (00:56:25)
Ultralyd har revolusjonert akuttmedisinen og kan utgjøre forskjellen mellom liv og død. Men hvordan sikrer vi at teknologien brukes riktig – når alt står på spill ute i felt?I den nyeste episoden av Akuttjournalen møter du anestesilegene Kristin Fagereng og Nils Petter Oveland. Sammen deler de hvordan ultralyd gir livreddende innsikt i pasientens tilstand – og hva som skal til for å mestre bruken under press.Du får et ærlig og faglig sterkt innblikk i utfordringer med opplæring, tidsbruk og kvalitetssikring, og hvordan teknologi, erfaring og dømmekraft spiller sammen i kritiske situasjoner.Hold deg oppdatert om episodene våre og når vi slipper nye. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Sollid & Rehn snakker om nasjonale standarder (00:14:23)
I denne utgaven av Akuttjournalen møter du vårt nye radarparet Stephen&Rehn, to tar professorer som løser akuttmedisinske problemer. Over en god kopp kaffe tar herrene et dypdykk i et tema som har preget akuttmedisinen i mange år: behovet for felles prosedyrer og standardisering i luftambulansetjenesten, og de spør: Hvordan kan norsk akuttmedisin fjerne uønsket variasjon uten å miste rommet for klinisk skjønn? I denne episoden diskuterer de hvordan fraværet av nasjonale prosedyreverk fører til uønsket variasjon i behandling, hvordan manglende koordinering mellom helseforetak skaper ulik praksis – og hva som må til for å skape en felles faglig plattform. Samtalen beveger seg fra personlige erfaringer til strukturelle utfordringer og viser hvor komplekst det er å balansere individuell klinisk frihet mot behovet for trygghet og forutsigbarhet i kritiske situasjoner. Stephen Sollid er lege og professor i prehospital akuttmedisin, og har lang erfaring som luftambulanselege. Han har også vært lege på redningshelikopteret ved 330 skvadronen, sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, leder for prehospital klinikk ved Oslo Universitetssykehus, og er i dag generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Marius Rehn har forsvarsbakgrunn som minedykker og redningsmann på redningshelikopter. Han er professor ved OUS og spesialist i anestesiologi, og har pre-hospital erfaring fra Londons air ambulance. Han jobber i dag som luftambulanselege ved OUS Nyhetsbrev:Akuttjournalen har sitt eget nyhetsbrev som holder deg oppdatert om episodene våre og varsler deg når vi slipper nye. Meld deg på her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Hvordan håndtere stress (00:51:45)
Å håndtere stress i kritiske situasjoner er avgjørende for helse- og redningspersonell, som ofte jobber under høyt press. God forberedelse gjennom opplæring og realistiske øvelser styrker mestringsfølelsen og reduserer stressreaksjoner. For i akutte situasjoner er det viktig å bevare situasjonsbevisstheten, holde fokus på oppgaven og prioritere innsatsen riktig. I denne episoden møter du Mari Granberg og Alvin Fyhn. Hun er paramedic og coach og mental trener, og han er mangeårig redningsmann i CHC. Med utgangspunkt i egne opplevelser vil de fortelle om hvordan bruken av enkle stressmestringsteknikker som kontrollert pust, mental trening og korte pauser, kan bidra til å dempe akutt stress og bevare roen. Du vil også få høre om hvordan effektiv kommunikasjon og godt teamarbeid, med tydelige roller og gjensidig støtte, er sentralt for trygg og effektiv innsats.Episodebilde er AI generert
Luftambulanselegens rolle gjennom nesten 50 år (00:58:04)
I 1978 bestemte lege Jens Moe seg for å gjøre noe med behovet for raskere medisinsk hjelp til kritisk skadde personer, og etablerte Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hvordan har tjenesten utviklet seg gjennom nesten fem tiår til å bli en av verdens beste, med luftambulanselegen sentralt plassert bak i kabinen?Om episoden:I denne episoden snakker vi med Bjørg Eilertsen, Terje Strand og Marius Rehn, tre fagpersoner som gjennom sitt arbeid har vært med å definere luftambulanselegens rolle i tjenesten. De forteller om grunnlaget som ble lagt, og hvordan det fremdeles preger tjenesten. De snakker også om modernisering og utviklingen av avansert prehospital akuttmedisin. Bjørg Eilertsen er en av landets aller første luftambulanseleger. Hun var med som lege de første årene legehelikopteret var operativt i Norge.Terje Strand regnes som en nestor innen avansert prehospital akuttmedisin, og har gjennom sine 30 år i tjenesten jobbet for en kontinuerlig forbedring av pasientbehandlingen.Marius Rehn har omfattende erfaring innen prehospital akuttmedisin, traumesystemer og katastrofemedisin som både seniorforsker, professor og overlege i anestesiologi. Han har jobbet ved London´s Air Ambulance, og har også bakgrunn som redningsmann på Sea King redningshelikopter ved 330-skvadronen på Ørland, og som minedykker i Forsvaret.Episoden vil gi deg et unikt innblikk i hverdagen til luftambulanselegene i Norge, og hvordan tjenesten har modernisert seg både luftfartsmessig, redningsteknisk og medisinsk. Vi snakker også om medisinske trender og hvordan luftambulansetjenesten må omstille seg for å henge med på den inhospitale medisinske utviklingen.Nyhetsbrev:Hold deg oppdatert om episodene våre og når vi slipper nye. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Viktige egenskaper i akuttjenesten (00:33:55)
Behandling av traumepasienter på et akuttmottak er en utfordring, spesielt når en rask vurdering er avgjørende. I England har man etablert spesialiserte traumenheter hvor et klart fokus på effektivitet og samarbeidsvillighet er avgjørende for et raskt behandlingsforløp. Hva kan vi lære av engelskmennene for å sikre raskere og mer målrettet hjelp ved norske sykehus?Om denne episoden:I denne engelskspråklige episoden snakker vi med dr. Anne Weaver, en av Englands fremste anestesileger på behandling av traumepasienter, og en stor pådriver i utviklingen av traumebehandling. Til daglig er hun klinikkdirektør ved traumesenteret på Royal London Major Trauma Centre, og flyr med London´s Air Ambulance. Anne Weaver vil fortelle om sin sterke interesse for styring, kvalitet og forbedring av ytelse innen traumetjenesten, og hvilke egenskapene hun mener vi trenger i akuttjenesten.Nyhetsbrev:Hold deg oppdatert om episodene våre og når vi slipper nye. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Transport av nyfødte (00:46:59)
Å fly de aller minste pasientene er blant de mest krevende oppdragene luftambulansen har. Mange av spedbarna som er alvorlig syke, er ofte i kuvøse, og må ha nøye oppfølging og behandling under transporten. Når de i tillegg er ekstra følsomme for ytre påvirkninger, hvordan skal de transporteres på en mest mulig skånsom måte?Om denne episoden:I denne episoden forteller Tone Solvik-Olsen og Marit Bekkevold blant annet om hvordan vi skal forstå denne pasientgruppen, hvilke faktorer som påvirker barnas helse negativt under transport og forhold man må tenke på når man skal sikre at transporten skjer på en tryggest mulig måte.Begge er involvert i forskning på transport av nyfødte og for tidlig fødte barn gjennom forskningsprosjektet NEOTRANS, et forskningsprogram som har som overordnet mål å sikre best mulig kvalitet på transport av kritisk syke.Tone Solvik-Olsen er barnelege og jobber med nyfødtmedisin i Norge.Marit Bekkevold er overlege i anestesiologi og luftambulanselege på Lørenskogbasen.Nyfødte barn, og spesielt premature barn er svært sårbare pasienter som har umodne organsystemer og fysiologiske mekanismer for å håndtere stresset. I tillegg kan flere av disse pasientene har underliggende sykdommer som gjør at transporten blir krevende.NyhetsbrevHold deg oppdatert om episodene våre og når vi slipper nye. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Elveredning (00:32:49)
Drukningsstatistikken for 2024 viser at fall fra land er fortsatt en betydelig årsak til drukningsulykker i Norge. Men å redde noen opp fra en elv kan fort bli noe av det mest krevende man må stå i som redningspersonell. Det krever både kunnskap, styrke og utholdenhet. Så hvordan jobber man på et krevende skadested hvor fokus på høyrisiko og innsatsmetoder, sikkerhetsforståelse og ledelse er essensielt?Om denne episodenI denne episoden snakker vi blant annet om hvordan du skal forstå elva, hvor lett det er å feilbedømme farene og hvordan du kan kommunisere best mulig. Du vil få høre at du må tenke stort, for oppdaget kan fort bli helt annerledes enn du først hadde sett for deg. Det er store krefter du må jobbe mot og derfor må du ta med deg alle trumfkortene du har på basen. Gjestene våreTorstein Sande, redningsmann i 330 skvadronen i FlorøEirik Iversen, Instruktør og redningsmann i Norsk Luftambulanse HelikopterBegge har lang fartstid i redningskjeden og vil i denne episoden hjelpe deg til å forstå hvordan du kan håndtere det komplekse og risikofylte med vann i bevegelse, når viljen til å redde liv er veldig stor.NyhetsbrevHold deg oppdatert om episodene våre og når vi slipper nye. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Bruk av KI i bildediagnostikk (00:33:51)
Antallet pasienter som blir vurdert med bildediagnostikk i Norge er betydelig, og i følge tall fra Folkehelseinstituttet er bildediagnostikken en vanlig del av diagnostisering i flere spesialistområder. I Vestre Viken har de gått litt lenger enn alle andre og koblet kunstig intelligens til røntgenanalyse. I løpet av et år med KI-løsningen i bruk har man vurdert 31 000 pasientbilder og frigjort ca. 5500 legekonsultasjoner.Er det utfordringer i bruk av kunstig intelligens i pasientbehandlingen, og hvordan bygger man tillit til en teknologi som skal ta avgjørelser av vesentlig betydning?I denne episoden snakker vi om hvordan KI er med å forenkler hverdagen og arbeidet med å tolke og forstå røntgenbilder, hvilke erfaringer man har opparbeidet seg i Vestre Viken med bruk av KI, og om veien videre. Vi skal også komme innom hvordan helseforetaket har blitt en spydspiss innen bruk av KI og arbeidet med å hjelpe andre sykehus i å ta i bruk kunstig intelligens.Gjestene våre i denne episoden:Elisabeth Askimdal Hersvik: Implementeringsleder KI ved Klinikk for medisinsk diagnostikkLine Tveiten: Radiograf og Implementeringsleder KI ved Klinikk for medisinsk diagnostikkNyhetsbrevHold deg oppdatert om episodene våre og når vi slipper nye. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Fotokreditering: Vestre Vike HFKapittelinndeling(01:16) - Innledning til episoden
(03:17) - Fra ide til implementering
(07:21) - Hvordan KI brukes i dag
(10:54) - Kvalitetsforbedring med KI
(13:45) - Hvordan bygge tillit til KI-teknologien
(18:06) - Hvor er utfordringene
(20:37) - Look to Drammen
(25:58) - Nye ting på gang
(30:03) - Oppsummering
Evalueringsrapporten etter leteaksjon i Lindesnes (00:59:01)
Tirsdag 17. oktober 2023 ble 7 år gamle Torjus Seland funnet omkommet, etter å ha vært savnet i to dager i Lindesnes kommune. Hvorfor ble ikke gutten funnet når 1500 mennesker var ute å lette etter han? I dag skal vi snakke om hvordan redningskjeden jobbet disse to dagene og hva som er lærdommen fra en av de mest komplekse leteaksjonene i senere tid.Om episodenAksjonen involverte et bredt spekter av ressurser, inkludert nødetater, frivillige redningsorganisasjoner, luftressurser og uorganiserte frivillige. Agder politidistrikt anmodet i etterkant Hovedredningssentralen om å evaluere leteaksjonen. Formålet med evalueringen er å bidra til å forbedre redningstjenestens evne til å håndtere lignende situasjoner i fremtiden ved å identifisere læringspunkter og behov for endringer i systemperspektiv, leser vi i sammendraget av evalueringsrapporten, som kom i sommer. Leteaksjonen etter Torjus var både omfattende og kompleks. Rundt 300 profesjonelle frivillige, og anslagsvis 1200-1500 uorganiserte frivillige var involvert i søket etter syvåringen og la ned over 7000 timer i søk over de to døgnene leteaksjonen varte. Søkstimer fra de uorganiserte frivillige og nødetatene kommer i tillegg. På det meste var det fire helikoptre og opp mot åtte droner i lufta samtidig.I denne episoden snakker vi med personer som var sentrale både under, og i forbindelse med evalueringsarbeidet, om hensikten med evalueringsrapporten, hvilke læringspunkter den avdekket og hvordan disse skal forankres inn i hverdagen til alle som har sitt virke i redningskjeden.Gjestene våre i denne episoden:Kjetil Lussand er avdelingsdirektør ved Hovedredningssentralen - Sør, og har vært sentral i arbeidet med evalueringsrapporten.Vidar Arnesen er stabssjef i Agder politi og organiserte politiressursene under selve leteaksjonen, og har vært sentral i arbeidet med evalueringsrapporten.Per Kristian Askland er beredskapsansvarlig i Norske Redningshunder Agder, og satt i ILKO under leteaksjonen og koordinerte hunderessursene som ble bruk i søk etter Torjus.NyhetsbrevHold deg oppdatert om episodene våre og når vi slipper nye. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Fotokreditering: Wenche Alsand / Norske redningshunderKapittelinndeling(00:38) - Innledning til episoden
(02:36) - Innledning til rapporten
(06:10) - Bakgrunn for leteaksjonen
(10:11) - Behovet for å evaluere leteaksjonen
(13:55) - Evalueringsrapporten: Sen varsling av HRS
(23:37) - Evalueringsrapporten: Bedre loggføring
(28:02) - Evaluerignsrapporten: Stor arbeidsbelastning
(32:17) - Evalueringsrapporten: Bruk av statusmøter
(35:42) - Evalueringsrapporten: Bedre implementering av veiledere
(43:14) - Evalueringsrapporten: Bedre luftkoordinering
(50:49) - Oppsummering
Link til evalueringsrapportenhttps://www.hovedredningssentralen.no/evaluering-etter-leteaksjon-i-lindesnes-er-klar/
Urban søk og redning (00:35:11)
Når ulykker skjer i menneskeskapte konstruksjoner står redningspersonell ovenfor noe av det mest komplekse de kan møte på jobb. Hvordan skal man forstå situasjonen man skal løse og farene som truer? Og hvordan samarbeider man best mulig når oppdraget krever kreativ tenkning utenfor boksen? Om denne episodenUrban søk og redning (USAR) innebærer å lokalisere og redde mennesker ut av raserte bygninger, broer, tunneler eller andre urbane eller industrielle konstruksjoner. Hvordan man skal jobbe på standplass er sjelden gitt og man må ofte tenke litt utenfor boksen for å lykkes med oppdraget. I denne episoden snakker vi blant annet om det å forstå situasjonen du står i, hvordan man skaper felles situasjonsforståelse og viktigheten av å forberede seg på farer man kan møte.Gjestene våreStein Møller, fagansvarlig opplæring i Norsk luftambulanse og leder av Narg HordalandTord Blom, brannkonstabel og fagansvarlig USAR-redningsgruppe i Bergen brannvesenNyhetsbrevHold deg oppdatert om episodene våre og når vi slipper nye. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Fotokreditering: Marianne Wennesland / Stiftelsen Norsk LuftambulanseKapittelinndeling(01:23) - Hva handler Urban redning om?
(07:08) - Om å forstå situasjonen du møter
(09:30) - Hvordan bli god på urban redning
(11:23) - Trening bygger erfaring
(14:17) - Å skape fellessituasjonsforståelse
(20:41) - Å forberede seg på farer man møter
(25:40) - Samarbeid
(31:59) - Oppsummering
Bruk av blod (00:42:55)
Om episoden:Blod er noe av det mest verdifulle man har i kroppen. Ved en alvorlig ulykke er blødning og blødningssjokk en av de viktigste dødsårsakene blant yngre pasienter. Hva har historien lært oss om bruk av blod, og hvilken nytte har vi i den akuttmedisinske kjeden av vandrende blodbanker? Behandlingen av alvorlig blødning etter sykdom og skade har de siste tiårene gjennomgått ett paradigmeskifte. Nå handler det om å benytte behandlingsmetoder som støtter kroppens evne til å stoppe blødninger ved å tilføre blodprodukter så tidlig som mulig. Og målet er å motvirke de negative konsekvensene av blodtap og øke de fysiologiske reserve, slik at pasienten vil tåle videre behandling.I denne episoden snakker vi blant annet om viktigheten av å skjønne problemet og konsekvensene av blødningsjokk, rasjonalet for bruk av fullblod prehospitalt, utfordringer knyttet til bruk av fullblod og om sårbarhet og hvordan bygge en god akuttberedskap.Gjestene våre i denne episoden:Christopher Bjerkvig er anestesilege på luftambulansen i Bergen, jobber i forsvaret og har brukt de siste ni årene på å skrive en doktorgradsavhandling om tematikken.Geir Strandenes har jobbet med toraxanestesi og hjerteanestesi på Haukeland sykehus siden 1990, har vært mange år i luftambulansen i Bergen, og innehatt rollen som forsvarsoverlege i anestesi for å endre blodprotokollen i forsvaret. Han regnes også som en nestor innen bruken av fullblod.Britt Larsen Mehmi er kommuneoverlege og distriktslege i Vadsø, og jobber daglig med problemstillinger knyttet til beredskap og medisinsk rådgivning.NyhetsbrevHold deg oppdatert om episodene våre og når vi slipper nye. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Fotokreditering: Marianne Wennesland / Stiftelsen Norsk LuftambulanseKapittelinndeling(01:17) - Innledning
(04:21) - Hvorfor blod er så viktig
(08:47) - Bruk av blod oppigjennom historien
(16:32) - Sårbarhet og akuttberedskap
(22:42) - Bruk av fullblod
(36:38) - Blod og beredskap
(39:19) - Oppsummering
PreViS - Prehospital Video i Samhandling (00:35:39)
Om episodenI vel 5 år har ambulansetjenesten i Sykehuset Innlandet testet og utviklet mobile videoløsninger som verktøy til beslutningsstøtte i prehospitalt arbeid. Har løsningene gitt en bedre pasientopplevelse og en mer robust beredskap, og hvor nyttig er bildeinformasjon som blir levert fra hodekamera og ambulansen? PreViS er et Interreg-prosjekt med støtte fra EU-programmet Interreg Sverige-Norge, Innlandet Fylkeskommune og Västra Götalandsregionen, og hvor PICTA Lindholmen og Västra Götalandsregionen er med som partnere på svensk side av prosjektet. I denne episoden skal vi snakke om hvordan mobile videoløsninger gjennom PreViS-prosjektet brukes av Sykehuset Innlandet. Prosjektet har gitt positive resultater, og nå jobber man med å utforske hvordan video som beslutningsstøtte kan tilrettelegge for bedre samhandling i en utvidet akuttkjede – fra interkommunal samhandling mellom sykehjem og legevakt til samhandling i større hendelser som involverer både frivilligheten og forsvaret. MedvirkendeI denne episoden møter du:Nils H. Gryting, paramedic og norsk prosjektleder for PreViS.Peder Stokke, innovasjonsrådgiver i forsknings- og innovasjonsavdelingen, Sykehuset Innlandet.NyhetsbrevGå ikke glipp av nyttig informasjon om episodene våre. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling(02:53) - Hva er PreVis-prosjektet
(08:55) - Behovsutfordringene som skulle dekkes
(15:22) - Fordeler og utfordringer med systemet
(18:55) - Hvordan ambulansen skal brukes
(24:52) - Slik er bilen teknologisk bygd opp
(31:20) - Hva går vi i fremtiden
Tilkomst til pasient (00:42:22)
Omfanget av bratt friluftsliv og turisme i fri natur har økt eksponentielt de siste ti årene. Norsk Luftambulanse leter etter mer effektive måter å hente pasienter som befinner seg på steder helikopteret ikke kan lande. Kan heis være nyttig?Om episoden:I prosjektet «Tilkomst til pasient» ser man på ulike metoder for å nå frem til folk som ligger uveisomt til. Dette er på steder der helikopteret ikke kan lande, ofte på fjellet, men også i urbane områder. Et av målene er å belyse fordeler og ulemper ved innføring av heis på legehelikoptrene.I dag benytter legehelikoptrene et 60 meter langt tau, festet under helikopteret, når man må hente ut en pasient i ulendt terreng. Nå vil vi finne ut om bruk av heis er mer effektivt og sikkert.Medvirkende:I denne episoden møter du LA-lege William Ottestad og redningsmann Thomas Nordgaard Dahle som sammen leder forskningsarbeidet. I tillegg prater vi med pilot Geir Arne Mathisen, som har ansvaret for det redningstekniske arbeidet rundt forskningsprosjektet.NyhetsbrevGå ikke glipp av nyttig informasjon om episodene våre. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling(00:36) - Innledning på episoden
(02:30) - Status på forskningsprosjektet
(03:22) - Møt William Ottestad
(05:08) - Møt Thomas Nordgaard Dahle
(07:01) - Historien om prosjektet
(11:13) - Hva skal man finne svar på
(21:50) - Hvordan gjennomføres forskningen
(26:51) - Så nærme virkeligheten som mulig
(28:48) - Hva er erfaringene så langt
(34:37) - Hva om heis blir innført
Den viktige samtalen (00:37:37)
Defusing er en kortvarig støttesamtale som gjennomføres kort tid etter en traumatisk hendelse. Hvorfor er denne samtalen så viktig utover å få hjelp til å stabilisere følelsene, og hvem skal man ta samtalen med? Om denne episoden:Den viktige samtalen er tema i fagpodkasten Akuttjournalen, og vi skal se nærmere på bruken av defusing og debriefing.Metodene er viktig innen krisehåndtering og hjelper personellet med å håndtere traumatiske opplevelser på en sunn måte, og bidrar til mental helse og organisatorisk læring. Å avdekke hvem som trenger ytterligere hjelp og støtte, samt å reflektere over hva som gikk bra, og hva som kunne ha vært gjort bedre, er avgjørende for å lære av erfaringene og forbedre fremtidige operasjoner. Gjestene våre i denne episoden har vært en del av redningstjenesten i en årrekke, og snakker ut fra egne erfaringer og opplevelser, uten å ha en faglig utdanning på dette området. De vil dele sine råd og tips ut ifra hvordan de selv bruker defusing og debriefing i sitt daglige virke i redningstjenesten.MedvirkendeGjester i denne episoden er:Arnfinn Storli, Redningsmann på SAR Queen 330 Skv. ØrlandetHans Erik Kveum, Redningsmann SAR offshore i BristowEspen Rusten, Deltisbrannmann i Lesja og Dovre BrannvesenNyhetsbrevGå ikke glipp av nyttig informasjon om episodene våre. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling(00:36) - Innledning til episoden
(01:51) - Den viktige samtalen
(07:38) - Å bygge en sunn kultur
(10:10) - Hva skal vi snakke om
(22:58) - Ærlighet
(33:06) - Oppsummering
Bonusepisode: NARG - Norske alpine redningsgruppe (00:19:10)
Når en ulykke inntreffer i bratt og ulendt terreng blir ofte NARG brukt for å klare og hente ut den forulykkede. Hvordan jobber de på skadestedet med egensikkerhet og pasientsikkerhet, og hvilken funksjon fyller de i den profesjonelle redningskjeden som en frivillig organisasjon?Om episodenNorske alpine redningsgruppe (NARG) er en sentral aktør innen fjellredning og akuttberedskap i Norge. Organisasjonen består av vel 250 spesialiserte frivillige og profesjonelle redningsarbeidere som er trent for å operere i krevende alpine miljøer. NARGs oppdrag er å utføre søk og redningstjenester i fjellområder og sikre rask medisinsk hjelp til skadde.I denne bonusepisoden snakker vi med Per Mundhjeld, en ihuga friluftentusiast og en rutinert NARG-instruktør, for å lære mer om den spisskompetansen gruppen besitter. Vi skal også ut i ulendt og bratt terreng i Lom for å trene sammen med noen av kursdeltagerne på ULENDT.Medvirkende i denne episoden:Per Mundhjeld, NARG-instruktør og medlem i Nord-Gudbrandsdal NARG-gruppeNyhetsbrevGå ikke glipp av nyttig informasjon om episodene våre. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling(00:35) - Om episoden
(02:04) - Hvem er NARG
(04:23) - Hvordan brukes NARG
(07:04) - Treningssenario 1
(09:53) - Hvordan man jobber på en hendelse
(11:26) - Treningssenario 2
(14:51) - Trening og samhandling
Søk og redning: Bruk av ubemannede fartøy (00:27:02)
Å bruke droner i søk og redningsaksjoner har blitt mer og mer vanlig, og med stor suksess. Men hvilken nytte kan dronene gi utover å søke etter savnede mennesker, og hvilke utfordringer får resten av redningstjenesten når stadig flere droner fyller luftrommet over et skadested. Om episodenI denne episoden snakker vi om bruk av ubemannede fartøy og deres plass i redningskjeden. Droner har for alvor inntatt tjenesten, og på fagsamlingen ULENDT møttes mange av droneaktørene som bistår i redningstjenesten i dag. En av de største dronene som brukes er "Cargo"-dronen til Midt-Norge 110-sentral IKS. Med en løftekapasitet på opp mot 40 kilo og lange rekkevidde har den blitt et viktig verktøy for å løse fraktoppdrag på steder det er vanskelig å komme til. Vi snakker også om sikkerhet og hvordan man skal få samspillet med de andre aktører til å fungere best mulig. Norsk Folkehjelp forteller om hvordan de bruker droner i søk og redning, og hvilke utfordringer de møter når de er ute på en aksjon.Gjester i denne episoden er:Sverre Hogstad, Basesjefpilot på 110 sentralen Midt-Norge.Mathias Weber, selger i Boston Group og frivillig dronepilot i Norsk Folkehjelp.Morten Hammeren, Paramedic og basesjef i Innlandet droneberedskap, Initiativtaker ULENDT.NyhetsbrevGå ikke glipp av nyttig informasjon om episodene våre. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling(00:36) - Introduksjon til episoden
(01:49) - Sverre Hogstad om Cargodronen
(11:18) - Å bruke cargodronen
(13:57) - Mathias Weber i Norsk Folkehjelp
(20:36) - Morten Hammeren om utfordringer med droner
(24:41) - Dronebruk i fremtiden
Live fra ULENDT: Pasientens mayday (00:41:43)
Om episodenI vel 50 år har profesjonelle og frivillige aktører i redningstjenesten rykket ut når mennesker trenger hjelp, og det står om liv og død. Men hvor god er tjenesten blitt på alle disse årene, og hvor godt lykkes vi med pasientens mayday når ulike aktører skal prøve å samhandle og samvirke? Nøkkelen til en god redningstjeneste ligger i samhandlingen mellom aktørene. I denne episoden snakker vi om verktøyene vi trenger for å lykkes, hvor viktig det er å ta utgangspunkt i ulykkeslastene, om aktørenes styrker og svakheter, og hvor utfordrende det er at over 80 prosent av redningsoppdragene handler om "slitne fotturister i fjellet". Episoden er spilt inn live på ULENDT med publikum i salen.MedvirkendeGjester i denne episoden er:Torgeir Espedal, redningsleder HRS-SørAlbert Lunde, professor og faglig leder hos Nasjonalt Kompetansesenter Fjellredning.NyhetsbrevGå ikke glipp av nyttig informasjon. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling(00:36) - Presentasjon av gjestene
(03:01) - Meld deg på nyhetsbrevet vårt
(03:35) - Utgangspunktet må være ulykkeslastene
(06:19) - Pasientens mayday
(08:10) - Hater det når det haster?
(13:56) - Nøkkelen er god samhandling
(16:45) - Å jobbe på de riktige stedene
(19:55) - Aktørenes styrker og svakheter
(24:48) - Den nye veilederen
(28:38) - De frivilliges plass
(34:31) - På vei inn i fremtiden
Søk og redning: KI som beslutningsstøtte (00:36:30)
Om episodenI dag skal det handle om Kunstig intelligens (KI), en evne datamaskiner og systemer har til å utføre oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens. Dette innebærer at maskiner kan lære, rasjonelt resonnere, oppfatte, handle og til og med løse problemer på måter som ligner menneskelig atferd. KI-algoritmer kan trekke konklusjoner basert på store mengder data og identifisere mønstre som mennesker kanskje ikke kan oppdage på egen hånd.I denne episoden vil du lære mer om dype nevrale nettverk, og hvordan KI-baserte systemer kan bli fremtidens viktigste hjelper i mange redningsaksjoner. Vi snakker også om hvordan kunstig intelligens kan implementeres i norske redningsaksjoner for å forbedre responsen og effektiviteten til redningstjenestene, og hvilke konkrete bruksområder som kan dra nytte av KI-teknologier. Vi stiller også spørsmålet om hvordan kan man sikre at KI-systemer er sikre og pålitelige, følger etiske retningslinjer og brukes i samsvar med personvernet, samtidig som man opprettholder en nødvendig fleksibilitet og tilpasningsevne for å kunne håndtere varierte og dynamiske nødsituasjoner. MedvirkendeI denne episoden snakker vi med:Jørgen Hauge Skogmo, leder for kunstig intelligens i TiepointJørgen Ronge, Operativ leder for politets droneavdelingNyhetsbrevGå ikke glipp av nyttig informasjon. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling(00:37) - Innledning om hva KI er
(02:35) - Hva KI overordnet kan bistå med
(05:06) - Dype nevrale nettverk
(11:29) - Hvorfor endre på noe som fungerer bra
(14:56) - Hvor fort går utviklingen
(16:38) - Forbedret overvåkning og situasjonsforståelse
(21:44) - Hvor går grensen for hva som er godt nok
(32:44) - Oppsummering
Sepsis hos barn (00:53:10)
Om episodenSepsis er en tilstand som krever øyeblikkelig hjelp der det virkelig haster å bli diagnostisert og behandlet. Ofte har organsvikten sammenheng med en overdreven immunrespons. Sepsis hos barn kan – hvis den ikke behandles – gi rask forverring av tilstand som igjen kan føre til organsvikt, senskader og død. De fleste barn som dør, dør innen 48-72 timer etter oppstart av behandling.Det kan være vanskelig å gi eksakte tall på utbredelse og omfang, for det finnes ingen registere som samler inn disse dataene. Men studier har antydet at så mange som 4 % av innleggelsene på barneavdelinger har sepsis. Det er viktig å merke seg at symptomer på barnesepsis kan variere avhengig av barnets alder og den underliggende årsaken til infeksjonen.I denne episoden lærer du blant annet mer om når helsepersonell skal begynne å mistenke sepsis hos akutt syke barn, og hvor forskjellig behandlingen av barn og voksne er. Vi snakker også om hvor viktig det er å forstå pasienten, foreldrenes rolle og hva som vil være en god behandlingsstrategi.MedvirkendeI denne episoden snakker vi med:Håvard Trønnes, barnelege og seksjonsoverlege på avdeling for infeksjonssykdommer, lunge- og akuttmedisin på Haukeland universitetssykehus. Knut Anders Mosevoll, spesialist i infeksjonssykdommer og indremedisin samt forsker på Universitetet i Bergen (UIB) med fokus på sepsis.Rune Aalvik, anestesilege ved Haukeland universitetssykehus og luftambulanselege i Norsk Luftambulanse.NyhetsbrevMeld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling(01:33) - Bli kjent med fagpanelet
(02:55) - Hvordan forstå sepsis
(05:36) - Hvor vanlig er forekomsten av sepsis
(09:31) - Symptomer på sepsis
(17:20) - Å forstå pasienten
(20:25) - Væskebehandling
(27:16) - Bruk av varmt- og kaldt sjokk
(30:31) - Mulige bakenforliggende infeksjoner
(32:12) - Blodtrykksgrenser
(34:45) - Bruk av intubasjon
(39:14) - Foreldrenes rolle
(41:05) - Piloten og redningsmannens rolle
(43:16) - Tidsaspekt og leveringssted
(46:59) - En god behandlingsstrategi
Søk og redning: Snøskredulykke (00:26:51)
Denne episoden inngår i en serie vi har kalt Søk og redning, hvor vi skal fokusere på arbeidet som skjer i lufta og på bakken i forbindelse med en redningsaksjon.Om denne episoden:Siden høsten 2008 har i overkant av 100 personer mistet livet i snøskredulykker i Norge. Hvilke kompleksiteter står redningstjenesten ovenfor når man må skal redde noen som er tatt av skred?Og hvordan samhandler man best mulig som crew ute på ulykkesstedet i møte med i snø, vind og kulde? Hvordan forstår man best mulig et snøskred, og hvordan jobber man raskest mulig for å finne en person som er savnet?På Hems Camp Tromsø som arrangeres av Stiftelsen Norsk Luftambulanse trener crewene på luftambulansehelikopterene i vinterlige omgivelser for å drille ferdighetene de må kunne, men som de sjeldent bruker. I denne episoden er vi med på trening og fullskala øvelse hvor teori skal omsettes ut i praksis.Fagpersoner du møter:I denne episoden snakker vi med:Vegard Standahl Olsen, skredekspert i Norsk Folkehjelp Christen Tellefsen, redningsmann i Norsk LuftambulanseBård Rannestad, seksjonsoverlege for helikoptertjenesten ved UNNNyhetsbrev:Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling:(00:00) - Åpning
(01:24) - Innledning
(02:26) - Vegard Olsen: Hvordan forstå et snøskred
(07:03) - Christen Tellefsen: Rollen til en redningsmann
(18:04) - Bård Rannestad: Utfordringer snø, vind og kulde gir
(25:55) - Avslutning
Hvordan organisere fremtidens akuttmedisinske kjede (00:36:45)
Episodebeskrivelse:Den norske befolkningen har høy tillit til at man får kompetent og rask hjelp når man trenger det, ved akutt sykdom og skade. Men samfunnsutviklingen tvinger frem endringer også i helsevesenet. Hvordan skal vi organisere fremtidens akuttmedisinske kjede, slik at den møter behovene i befolkningen også i fremtiden?Norge ligger helt i verdenstoppen i behandling av hjerteinfarkt og hjerneslag, og helsepersonell er raskt på plass og gir kvalifisert helsehjelp ved alvorlig sykdom eller skade, viser tall fra OECD. Det tegnes tilsynelatende et positivt bilde av den akuttmedisinske kjeden. Samtidig er signalene fra politisk hold at vi i fremtiden må organisere oss annerledes, jobbe smartere og bruke mindre penger. Dette skjer samtidig som at eldrebølgen skyller over oss og mangelen på friske hender er blitt merkbart større.Dagens struktur, innhold og dimensjonering av ambulansetjenesten er ikke utformet til å dekke behovet fram mot 2035.For å prøve å gi noen svar på det har vi invitert tre personer i studio med ulik helsefaglig bakgrunn, men med et felles brennende engasjement for å gjøre det norske helsevesenet bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer.Gjester:Bjørn Morten Øen er avdelingssjef for akuttmedisinsk avdeling i Helse Bergen. Han er også tidligere beredskapssjef i Helse Førde og paramedic.Jon-Ola Wattø er ambulansearbeider og avdelingssjef for prehospitale fellestjenester Midt-Norge. Han har vært sterkt delaktig i prosessen med å utvikle neste generasjons AMK-operasjonssystem, og elsker tall. Jørn Einar Rasmussen er seksjonsoverlege ved akuttmottaket ved Drammen sykehus i Vestre Viken, og leder av Norsk forening for Akutt- og Mottaksmedisin. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling:(01:07) - Innledning
(03:11) - Vi er ikke dimmensjonert for å møte fremtiden
(07:22) - Hva trenger vi av fremtidige ressurser
(11:04) - Flere hender i fremtidens sykehus
(13:03) - Manglende utdanningsmuligheter
(15:41) - Det svake leddet
(21:06) - Samhandling og beredskap
(30:20) - Viktigheten av å triagere
Side 1 av 1
Akuttjournalen - Gratis RSS Feed for Norsk Podcast | OpenPodMe | OpenPodMe - Åpen RSS for Norske Podcaster
