Bibelpodden er produsert av Tro og Medier.
I denne serien er det Kjetil Fyllingen, leder for omGud.net, som deler noen tanker ut fra Evangeliet etter Lukas.
📻 Siste episoder av BibelPodden fra omGud.net
Her er de nyeste episodene tilgjengelige via RSS-feeden:
Bibelpod – Episode 63 - Evangeliet etter 8. 19-21 (00:02:09)
Hva tenker du om denne teksten i Lukas 8?
Del gjerne dine tanker med meg. Send en e-post til kjetil@troogmedier.no
Bibelpod – Episode 62 - Evangeliet etter 8.16-18 (00:02:50)
Hva tenker du om denne teksten i Lukas 8?
Del gjerne dine tanker med meg. Send en e-post til kjetil@troogmedier.no
Bibelpod – Episode 61 - Evangeliet etter 8. 4-15 (00:04:23)
Hva tenker du om denne teksten i Lukas 8?
Del gjerne dine tanker med meg. Send en e-post til kjetil@troogmedier.no
Bibelpod – Episode 60 - Evangeliet etter 8.1-3 (00:02:54)
Hva tenker du om denne teksten i Lukas 8?
Del gjerne dine tanker med meg. Send en e-post til kjetil@troogmedier.no
Bibelpod – Episode 59 - Evangeliet etter 7. 36-50 (00:05:01)
Det er stor forskjell på å bli møtt med ett vennlig blikk og det å møte et blikk fullt av forakt eller avsky.
I dagens bibelteks møter vi en dame som får erfare begge deler.
I Lukes 7. 36-50 står det:
36 En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. 37 Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. 38 Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven. 39 Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»
40 Da tok Jesus til orde. «Simon», sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester», svarte han. 41 Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. 42 Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» 43 Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett», sa Jesus. 44 Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt. 45 Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. 46 Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve. 47 Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» 48 Så sa han til kvinnen: «Syndene dine er tilgitt.» 49 Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?» 50 Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»
Jesus er i et middagsbesøk litt utenom det vanlige.
Det er jo ikke alltid middagsselskap går som planlagt.
Ting skjer..
Det fikk fariseere Simon erfare når Jesus var på besøk.
Har noen ganger lurt på hvor stri den strømmen av tårer må ha vært, når de blir brukt til å vaske Jesu føtter.
Simon tenker i alle fall sitt om det som skjer, og Jesus bryter inn i tankerekken hans og stiller etter vert spørsmålet:
"Ser du denne kvinnen?"
Var ikke det ett litt merkelig spørsmål?
Det var vel umulig å ikke se denne kvinnen som hadde tråkket over rimelig mange grenser for akseptabel oppførsel.
Samtidig er det tydelig at Jesus så noe langt mer viktig og verdifult, enn det Simon så..
Simons blikk var nok fylt med avsky og forakt.
Jesu blikk var fylt av kjærlighet og tilgivelse.
Simon så på det ytre, mens Jesus ser til hjerte.
Hvilket blikk møter vi mennesker rundt oss med?
Har du fått møte det blikket? Og har det fått prege måten vi ser på menneskene rundt oss?
Hva tenker du?
Når en går på en smell og møter utfordringer i livet, er det ikke uvanlig at tvilen kommer krypende.
I dagens tekst møter vi døperen Johannes, han som tidligere sto opp og pekte på Jesus, med stor frimodighet og overbevisning, og sa:
"se der, Guds lam som bærer verdens synd"
Nå sitter Johannes. Pekefingeren har sunket ned og usikkerheten gnager i tankene.
I Lukas 7. 18-23 står det.
Johannes fikk høre om alt dette gjennom disiplene sine. Han kalte to av dem til seg 19 og sendte dem til Herren for å spørre: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» 20 Da mennene kom til Jesus, sa de: «Døperen Johannes har sendt oss til deg og spør: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» 21 Nettopp da helbredet Jesus mange for sykdommer og plager og onde ånder, og han ga mange blinde synet. 22 Og han svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt:
Blinde ser, lamme går,
spedalske renses, døve hører,
døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.
23 Og salig er den som ikke faller fra på grunn av meg.»
Hva kan vi i dag lære av dette, som kan være greit å tenke på når vi møter motstand og tvil?
For det første:
Johannes har folk rundt seg.
Selv om han sitter i fengsel (det får vi vite av Matteus) er han ikke helt isolert.
For oss er det kanskje fristende å trekke seg tilbake fra fellesskap nå vi har utfordringer i livet.
Men Johannes kaller folk til seg.
For det andre:
Johannes deler om sin tvil og uro. Det må han jo ha gjort, siden han får de to disiplene til å overbringe spørsmålet.
Å være åpen om de spørsmålene vi har, også for de som har en posisjon som leder, er ekstremt viktig.
For det tredje:
De går til Jesu med spørsmålet og de lytter til det Jesus har å si.
Hva tenker du om denne teksten i Lukas 7?
Bibelpod – Episode 57 - Evangeliet etter Lukas 7.11-17 (00:04:26)
Hvordan er ditt forhold til begravelser?
De aller fleste av oss har vært i en eller flere begravelser. Min erfaring er at det er ganske stor forskjell på de begravelsene der troen på Jesus er tatt med, og der den er fraværende.
I dagens tekst i evangeliet etter Lukas 7. 11-17 får vi et glimt av en begravelse som Jesus snur litt opp ned.
11 Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham. 12 Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. 13 Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!» 14 Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» 15 Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren. 16 Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har gjestet sitt folk.» 17 Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring.
Jesus gir en smakebit, en forsmak på det som en dag skal komme
Oppstandelse fra de døde.
Jesus tar det ett hakk opp.
Fra å helbrede en syk, til å vekke opp en fra døden.
Fra å svare på en bønn, til å respondere på en ikke uttalt bønn.
Jesus ser denne kvinnen som har mistet det kjæreste i livet, sin eneste sønn.
Og han har medfølelse.
Det er ikke usannsynlig at Enken har ropte til Gud om hjelp. Det er i alle fall en helt normal ting å gjøre nå en opplever slike kriser.
Når Jesus dukker opp i en begravelse stilner gråten og blir til glede.
Jesus letter på sløret og viser hvem han er og hva han kan.
"Gud har gjestet sitt folk" er konklusjoner fra de som ser dette.
Lure forresten på hva denne gutten sa, det står at han begynte å tale, men det er ikke tatt med.
En dag skal Jesus igjen komme, ikke for å gjeste sitt folk, men for å være her sammen med oss.
«Se, Guds bolig er hos menneskene.
Han skal bo hos dem,
og de skal være hans folk,
og Gud selv skal være hos dem.
Han skal være deres Gud.
Står det i Åpenbaringen 21
Da skal alle stå opp igjen. Og det blir ingen flere begravelser.
Håpet om det kan forandre alt, både i møte med livet og døden.
Hva tenker du om teksten her i Lukas 7?
Når en ser noen fra utsiden kan en tenke at "her er det en person som har alt på stell."
Kanskje lett å tenke slik om personer som har en formell posisjon, en pastor eller noen du ser opp til.
Men det er jo ikke sikkert at denne personen, som kjenner seg selv på innsiden, vil være helt enig.
En slik person møter vi i dagens tekst fra Lukas 7. 1- 10
Da Jesus hadde holdt denne talen til folket, gikk han inn i Kapernaum. 2 En offiser der hadde en tjener som var så syk at det sto om livet. Han satte stor pris på denne tjeneren. 3 Da han fikk høre om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham for å be ham komme og redde tjenerens liv. 4 De kom til Jesus og ba ham inntrengende: «Han fortjener at du gjør dette for ham», sa de, 5 «for han elsker folket vårt, og det er han som har bygd synagogen for oss.» 6 Jesus gikk da med dem.
Men da han ikke var langt fra huset, sendte offiseren noen venner til ham med bud: «Herre, gjør deg ikke mer bry! Jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak 7 – derfor våget jeg heller ikke selv å komme til deg. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet. 8 For jeg står selv under kommando, og jeg har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han, og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han, og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.» 9 Jesus undret seg da han hørte dette. Han vendte seg til mengden som fulgte ham, og sa: «Det sier jeg dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet en slik tro.» 10 Og da utsendingene kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk.
De som observerte denne mannen fra utsiden sa at «her er det en bra mann, han fortjener at Jesus hjelper han..»
Men offiseren selv vet at «Jeg er ikke verdig..»
Jeg er takknemlig for at vi ikke trenger å gjøre oss fortjent til noe, for at Jesus skal hjelpe oss.
Det er nok å ha tillit til at Jesus faktisk kan hjelpe oss.
Det fikk denne offiseren erfare, og det vil alle som har erfart kjernen i kristen tro si seg enig i.
Som Paulus sier i brev til efeserne 2.8-9
For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. 9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.
Bibelpod – Episode 55 - Evangeliet etter 6. 46-49 (00:03:02)
Samsvar mellom ord og handling er viktig for å oppnå ønsket resultat.
Det er lett å si: Jeg skal begynne å trene 3 dager i uken, og jeg skal spise sunn mat, sånn at jeg kommer i bedre form.
Men om du da kun ligger på sofaen og ser på Netflix og spiser smågodt, så kommer du ikke i bedre form.
Ønsket resultat kommer først om ordene blir fulgt opp av handling.
Dette påpeker også Jesus i evangeliet etter Lukas' 6.46-49
Hvorfor kaller dere meg ‘Herre, Herre!’ og gjør ikke det jeg sier? 47 Den som kommer til meg og hører mine ord og gjør det de sier, jeg skal vise dere hvem han ligner. 48 Han ligner et menneske som skulle bygge et hus, og som gravde dypt og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt elven mot huset, men kunne ikke rokke det, for det var godt bygd. 49 Men den som hører og ikke gjør etter det, ligner et menneske som bygde huset på bakken, uten grunnmur. Da elven brøt mot huset, falt det sammen med en gang og ble fullstendig ødelagt.»
Dagens utfordring er å tenke litt på: Hva sier du til Jesus?
Sier du at han skal være Herre, sjefen i ditt liv?
Hvilke konsekvenser får eventuelt det i dag for dine handlinger?
Hva tenker du om denne teksten?
Send gjerne dine tanker til meg via kjetil@troogmedier.no
Det er viktig å se ting i sammenheng. ser du et lite klipp av en film, er det stor sjans for at du ikke få med deg hele poenget av filmen.
Sånn er det også om vi bare leser noen utdrag av Bibelen. Det er viktig å se det i sammenheng med resten.
Det slo meg når jeg leste det som er dagens Bibelpodtekst i Lukas 6. 43-45.
Det finnes ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt, heller ikke noe dårlig tre som bærer god frukt. 44 Et tre kjennes på frukten. En plukker ikke fiken av tistler og høster ikke druer av tornekratt. 45 Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd, et ondt menneske bringer fram ondt av hjertets onde forråd. For det hjertet er fullt av, det sier munnen.
Lurer på hva de tenkte, de som sto der og lyttet til Jesus?
Jeg hører hva du sier Jesus, og det gir mening. En plukker ikke fiken av tistler. Jeg er med på den.
Og jeg ser sammenligningen med oss mennesker og skulle absolutt ønske at mitt liv bar god frukt.
Men det er litt vanskelig, for i hjertet mitt der er det litt forskjellig kan du si.
Hva er løsningen Jesus?
Vet ikke om de som sto der tenkte slik, og om de spurte Jesus om dette i etterkant.
Vi er så heldige at vi har fått hele Bibelen, og kan undersøke nærmere hva som står om dette andre steder.
Sammenlign for eksempel med Joh. 15. 4- 5
Jesus har akkurat uttalt: Jeg er det sanne vintre
Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. 5 Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.
Kjenner du på et "hjerteproblem"?
Jesus er den store hjertekirurgen, som kan fikse vårt problem.
Og når han får jobbe med oss, og vi er koblet på han vil det få konsekvenser for «frukten» vi ser i våre liv.
Hva tenker du om denne teksten?
Du kan ta kontakt med meg via kjetil@troogmedier.no
Jeg tror at det for de aller fleste av oss er lettere å finne feil hos andre, enn å se seg i speilet å innse at vi har mer enn nok feil å ta av i eget liv.
Det er ikke noe behagelig / kjekt å bli møtt av en fordømmende holdning, eller pekefinger.
Jesus snakker om dette, og viser i praksis hvordan vi kan møte mennesker på en god måte.
I Evangeliet etter Lukas 6.37-42 står dette:
37 Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere få ettergitt. 38 Gi, så skal dere få: Et godt mål, sammenristet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp til dere.»
39 Han fortalte dem også en lignelse: «Kan vel en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøfta? 40 En lærling står ikke over sin mester, men når han er utlært, blir han som sin mester.
41 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 42 Hvordan kan du si til din bror: ‘Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!’ når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.
Tenk å ha en bjelke i øye, det høres ikke spesielt behagelig ut.
Men viss du har fått en bjelke i øyet, hvordan har du det da ?
Muligens ikke så lett å få fjernet den på egenhånd?
Det kan jo være tilfeldig valgt bildebruk av Jesus. Men en tid etter at Jesu hold denne talen, ble han naglet til en bjelke.
Han ble dømt og straffet.
For våre synder.
"Straffen lå på ham, vi fikk fred" står det i Jesaja 53.
Det er Jesus som kan fjerne bjelken i vårt øye. Han er den som kan hjelpe oss til å møte mennesker, ikke med en fordømmende pekefinger, men med å peke på Jesus å si "Se der, Guds lam, som bærer bort verdens synd"
Hva tenker du?
Bibelpod – Episode 52 - Evangeliet etter Lukas 6.27-36 (00:03:38)
Det kan være godt å ha noe å «strekke seg etter», eller er det det?
Viss du ser at her kommer jeg til kort...
Lurer på om de som lyttet til Jesus kan ha kjent litt på at de kommer til kort, for Jesus legger listen ganske høyt i Evangeliet etter Lukas 6.27-36
27 Men til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere, 28 velsign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere. 29 Slår noen deg på det ene kinnet, så by fram det andre også. Om noen tar fra deg kappen, så nekt ham heller ikke skjorten. 30 Gi til hver den som ber deg, og om noen tar fra deg det som er ditt, så krev det ikke tilbake.
31 Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. 32
At dere elsker dem som elsker dere, er det noe å takke dere for? Selv synderne elsker dem de selv blir elsket av. 33 Og om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, er det noe å takke dere for? Det gjør jo også synderne. 34 Og om dere låner ut til dem dere venter å få igjen av, er det noe å takke dere for? Også syndere låner til syndere for å få like mye igjen. 35 Nei! Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å vente noe igjen. Da skal lønnen deres bli stor, og dere skal være Den høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde.
36 Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.
Men hvem kan leve slik som dette?
Jeg vet bare om en person som har levd slik som det her blir beskrevet, 100 % - og det er Jesus selv.
Jesus gjør godt mot de som hater han Velsigner de som forbanner. Ber for de som mishandler. Vender det andre kinnet til og elsker de som ikke fortjener å bli elsket.
Jeg er takknemlig for at han som levde slik som dette, også bøyer seg ned og løfter oss opp.
Og at mitt uperfekte liv, blir skjult i Jesus sitt perfekte.
Hva tenker du?
Bibelpod – Episode 51 - Evangeliet etter Lukas 6.20-26 (00:03:39)
Hva kan du stole på?
Hvor finner du trygghet?
Vi mennesker har lett for a søke mot økonomisk sikkerhet - penger / rikdom – velstand, annerkjennelse og nytelse. Kanskje fordi vi tenker at dersom vi har dette, da er vi trygge.
Men er dette holdbart nok i møte med livet og døden?
En stor mengde med mennesker hadde samlet seg for å møte Jesus. Men når Jesus begynner å tale, tipper jeg flere klør seg litt i hode.
Lurer på hva de tenkte når de hørte:
vers 20 - 26.
Evangeliet etter Lukas 6. 20-26
20 Da løftet han blikket, så på disiplene sine og sa:
«Salige er dere fattige,
Guds rike er deres.
21 Salige er dere som nå sulter,
dere skal mettes.
Salige er dere som nå gråter,
dere skal le.
22 Salige er dere når folk hater dere,
når de utstøter dere og håner dere
og skyr navnet deres som noe ondt –
for Menneskesønnens skyld!
23 Gled dere på den dagen og hopp av fryd,
stor er lønnen dere har i himmelen.
Slik gjorde også fedrene med profetene.
24 Men ve dere rike,
dere har alt fått deres trøst.
25 Ve dere som nå er mette,
dere skal sulte.
Ve dere som nå ler,
dere skal sørge og gråte.
26 Ve dere når alle taler vel om dere.
Det samme gjorde også fedrene
med de falske profetene.
Jesus snur ting litt på hode, opp ned. Det som vi fort tenker er bra: Å være rik, mett og populær. Det er ikke nødvendigvis noe å trakte etter.
Dette er vanskelige ord å høre og forstå for oss i dag, sikkert også for de som lyttet der på sletten.
Tydelig at det å leve for penger, underholdning og det som gir umiddelbar nytelse her og nå ikke er det som vil være det beste i lengden.
Mens det å være i en relasjon til "Menneskesønnen" - Jesus, er noe som kan gi utfordringer på kort sikt. Men det er noe som gir verdi utover livet her og nå.
Hva tenker du
Hva tenker du teksten her i Lukas 6?
Bibelpod – Episode 50 - Evangeliet etter Lukas 6.17-19 (00:03:06)
Det er ikke ofte jeg går på store konserter med artister som Justin Bieber, eller noe i den dur. Forså vidt ikke ofte jeg går på konsert sånn generelt. Men jeg har sett bilder og video av hvilke tilstander som kan oppstå blant publikum på slike konserter.
Folk kommer for å høre, men for de som står fremst kan det noen ganger se ut som om de kommer for å røre med artisten på scenen.
Kanskje ser vi en liten parallell til det som står i Evangeliet etter Lukas 6. 17-19
17 Sammen med dem gikk han ned igjen og stanset på en slette. Der var det samlet en stor flokk av disiplene hans og en stor mengde mennesker fra hele Judea og Jerusalem og fra kyststrøkene ved Tyros og Sidon. 18 De var kommet for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer. Også dem som var plaget av urene ånder, gjorde han friske. 19 Og allei mengden prøvde å få røre ved ham, for det gikk ut fra ham en kraftsom helbredet alle.
Ser du likheten?
Folk strømmet til fra alle kanter for å møte Jesus. For å høre det han hadde å si, men også for å komme i kontakt med den kraften som Jesus tydeligvis hadde.
En kraft som gjenopprettet det som var ødelagt i livene til de som fikk røre med han.
Jesus hadde en soleklar mulighet til å bli en «popstjerne», men så begynner han å tale.
Folk var kommet for å høre på han, så det var kanskje ikke så rart at Jesus benyttet anledningen til å si noe viktig.
Men hva var det han sa?
Og hvordan reagerte mengden med mennesker?
Det skal vi dykke litt ned i, i neste Bibelpod.
Bibelpod – Episode 49 - Evangeliet etter Lukas 6.12-16 (00:03:15)
Hva er lurt å gjøre når en skal ta et vanskelig valg?
Noen avgjørelser får store konsekvenser og det kan være krevende å lande på hva en skal gå for.
I Evangeliet etter Lukas 6. 12-16 ser vi hva Jesus prioriterer før han skal ta et avgjørende valg:
12 På denne tiden gikk han en gang opp i fjellet for å be, og hele natten var han der i bønn til Gud. 13 Da det ble dag, kalte han til seg disiplene sine, og av dem valgte han ut tolv, som han også kalte apostler. 14 Det var Simon, som han også ga navnet Peter, og hans bror Andreas, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus, 15 Matteus og Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon som kaltes seloten, 16 Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, han som ble forræder.
Vet ikke om jeg hadde klart å holde meg våken en hel natt i bønn.
Men dersom du sliter med å sove, fordi du står fremfor et vanskelig valg kan det å be være et godt tips å ta med seg fra Jesus her.
Men la du merke til en ting i teksten?
Selv om Jesus prioriterte tid i bønn, så valgte han også ut Judas Iskariot, han som ble forræder, til å være en av sine nærmeste betrodde.
Han tar med en som kommer til å påføre enorm smerte og lidelse.
Men som vi vet var dette en del av Guds store plan.
Står du overfor et vanskelig valg?
Da er det lurt å inviter Gud med inn i avgjørelsen, men det garanterer ikke nødvendigvis at alt skal gå på skinner.
Hva tenker du teksten her i Lukas 6?
Del gjerne dine tanker med meg, du kan sende en e-post til kjetil@troogmedier.no eller søk meg opp i sosiale medier.
Og til slutt: Del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner. Eller skriv en vurdering av podcasten på
Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.
Bibelpod – Episode 48 - Evangeliet etter Lukas 6.6-11 (00:03:03)
Det kan være fristende å trekke seg unna når en møter motstand.
Det koster å stå på sitt, selv om en vet at en har rett, når andre blir provosert og sinte.
I Evangeliet etter Lukas 6. 6-11 ser vi hvordan Jesus opptrer i en slik situasjon:
En annen sabbat gikk han inn i synagogen og underviste. Der var det en mann med en høyre hånd som var vissen. 7 De skriftlærde og fariseerne holdt øye med Jesus for å se om han ville helbrede på sabbaten, så de kunne få noe å anklage ham for. 8 Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den syke hånden: «Reis deg og kom fram!» Han reiste seg og gikk fram. 9 «Nå spør jeg dere», sa Jesus, «hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ødelegge liv?» 10 Han så rundt seg på dem alle og sa til mannen: «Rekk fram hånden din!» Han gjorde det, og hånden ble frisk igjen. 11 Da ble de helt fra seg av raseri og begynte å snakke sammen om hva de skulle gjøre med Jesus.
Loven om hviledagen var egentlig gitt som en helsetrøye for oss mennesker. Vi trenger å hvile og derfor har Gud gitt oss en hviledag.
Men her var helsetrøyen blitt en tvangstrøye.
Heldigvis bryter Jesus seg ut av denne tvangstrøyen, og avslører hjertene til motstanderne sine.
Hvordan er din respons på teksten her i Lukas 6?
Del gjerne dine tanker med meg, du kan sende en e-post til kjetil@troogmedier.no eller søk meg opp i sosiale medier.
Og til slutt: Del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner. Eller skriv en vurdering av podcasten på
Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.
Bibelpod – Episode 47 - Evangeliet etter Lukas 6.1-5 (00:03:34)
Det er litt slitsomt med mennesker som alltid skal påpeke feil du gjør. Vet ikke om du har opplevd det noen gang?
Kan virke som om de bare står klar og gleder seg over muligheten til å trykke deg mest mulig ned.
Viss du har erfart dette kan du kanskje ha litt symptati med Jesus. Han hadde ofte en gjeng rundt seg som observerte alt han og disiplene hans tok seg til, for å ferske de i et eller annet som brøt med deres tradisjoner.
I Evangeliet etter Lukas 6 ser vi eksempel på dette.
1 En sabbat tok Jesus veien langs noen kornåkrer. Disiplene plukket aks, gned dem ut i hendene og spiste. 2 Da sa noen av fariseerne: «Hvorfor gjør dere det som ikke er tillatt på sabbaten?» 3 Jesus svarte: «Men har dere ikke lest hva David gjorde den gang han og mennene hans sultet? 4 Han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene, spiste og ga til dem som fulgte ham, enda det er bare prestene som har lov til å spise dem.» 5 Og Jesus sa til dem: «Menneskesønnen er herre over sabbaten.»
Problemet her var at disiplene etter jødisk tradisjon utførte både innhøsting, tresking av korn og tilberedelse av mat. Tre ting på en gang som brøt med budet om å avstå fra arbeid på sabbaten.
Fariseerne sto klar med dommerfløyten og mente at dette var helt krise.
Men om Fariseerne var sure fra før, ble de neppe mindre sure av svaret til Jesus.
Han drar en parallell mellom seg og disiplene og David og hans menn.
Noe som sikkert var ganske provoserende.
Og så topper han det med å si at han, Menneskesønnen, er herre over Sabbaten.
Jesus begynner å lette på sløret og forklare mer om hvem han egentlig er.
Noen blir veldig sure når Jesus kommer med slike påstander om sin identitet, andre bøyer seg og tilber.
Hvordan er din respons på teksten her i Lukas 6?
Del gjerne dine tanker med meg, du kan sende en e-post til kjetil@troogmedier.no eller søk meg opp i sosiale medier.
Og til slutt: Del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner. Eller skriv en vurdering av podcasten på
Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.
Å innføre nye rutiner eller måter å gjøre ting på vil alltid møte motstand.
Har du noen gang lansert en ny idé som du synes er genial, og blitt møtt med «sånn pleier ikke vi å gjøre det». Eller «Kan vi ikke bare fortsette som før, det er jo sånn vi alltid har gjort det her..»
Det kan jo være litt frustrerende.
Når Jesus kom på banen var det mange som reagerte på at han ikke fulgte i alle de gamle mønstrene som de religiøse lederne hadde gått fast i.
I Evangeliet etter Lukas 5. 33-39 står det noe om dette:
33 De sa da til ham: «Disiplene til Johannes holder ofte faste og bønn, og det samme gjør fariseernes disipler, men dine spiser og drikker.» 34 «Kan dere få bryllupsgjestene til å faste så lenge brudgommen er hos dem?» svarte Jesus. 35 «Men det skal komme en tid da brudgommen blir tatt fra dem, og når de dagene kommer, da skal de faste.»
36 Han fortalte dem også en lignelse: «Ingen river et stykke av et nytt klesplagg for å lappe et gammelt. For da rives jo det nye klesplagget i stykker, og lappen fra det nye passer ikke til det gamle. 37 Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil den nye vinen sprenge sekkene, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt. 38 Nei, ny vin må fylles i nye skinnsekker. 39 Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny. Han vil si at den gamle er best.»
Nå er ikke jeg veldig rutinert på dette med vin og skinnsekker. Men for meg ser det ut som om Jesus er ganske tydelig på at han kommer med noe nytt. Noe som vil sprenge de religiøse rammene som de fra før hadde puttet dette med Gud inn i.
Men Gud, og Guds rike, er større enn de tradisjonene og de forestillingene som eksisterte.
Hva tenker du om teksten her i Lukas 5?
Del gjerne dine tanker med meg, du kan sende en e-post til kjetil@troogmedier.no eller søk meg opp i sosiale medier.
Og til slutt: Del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner. Eller skriv en vurdering av podcasten på
Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.
Er du glad i å gå til lege?
Mange, kanskje spesielt menn, er ikke spesielt flinke til å oppsøke lege nå de kjenner på at noe ikke stemmer helt i kroppen. Prøver å avvente i det lengste lag, for å se om det ikke bare går over av seg selv.
Det er ikke alltid en genial strategi.
Studier og tall fra SSB viser at menn går langt sjeldnere til lege enn kvinner. Menn er dårligere enn kvinner til å søke råd når de har helseplager. Menn lever kortere enn kvinner.
I Lukas 5 29-32 sier Jesus noe om syke som trenger lege:
Der står det:
Levi holdt et stort selskap for ham hjemme hos seg, og en hel del tollere og andre var sammen med dem til bords. 30 Fariseerne og de skriftlærde blant dem murret og sa til disiplene: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?» 31 Men Jesus svarte dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. 32 Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»
Jesus får kritikk fordi han tar seg tid til fellesskap med syndere.
Men svaret sier noe vesentlig om hvorfor Jesus kom, og hva som er hans oppdrag.
Jesus glatter ikke over situasjonen til oss mennesker, det er noe som ikke stemmer i oss.
Vi er smittet av noe som ikke vil gå over av seg selv. Vi trenger hjelp, en lege som kan ta seg av oss og gi oss rett medisin.
Jesus er legen som driver oppsøkende virksomhet. Han besøkte Levi og han oppsøker i dag nye mennesker, og kaller oss til omvendelse.
Trenger du en lege?
Kanskje det er på tide med et legebesøk?
Hva tenker du om teksten her i Lukas 5?
Del gjerne dine tanker med meg, du kan sende en e-post til kjetil@troogmedier.no eller søk meg opp i sosiale medier.
Og til slutt: Del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.
Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.
Noen ganger kan noen få ord forandre alt.
Det vil jeg tippe at du kanskje har erfart?
Det kan være positive ord som «Jeg elsker deg» eller av mer negativ karakter.
I dagens Bibelpodteks møter vi en som fikk høre to ord som endret alt.
I Evangeliet etter Lukas 5. 27-28 står det:
27 Deretter gikk Jesus ut. Da fikk han se en toller som het Levi. Han satt på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!» 28 Og han reiste seg, forlot alt og fulgte ham.
Hva tror du Levi tenkte på der han satt på tollboden?
Kan det hende at han hadde utsikt til det huset der Jesus var?
Hadde han observert at det stimlet sammen mange folk for å være der Jesus holdt til.
Kanskje han hadde vært nysgjerrig, og kunne tenkt seg å sjekke ut hva alt dette oppstyret rundt Jesus var. Men av en eller annen grunn hadde hann ikke våget seg bort. Kanskje han måtte bli der på jobb. Eller var det andre grunner til at han ikke satte opp et skilt med «straks tilbake» på tollboden, og løp bort til huset der Jesus var. Levi var nok smertelig klar over hvilke blikk som da ville møte han.
Levi ble sikkert ikke mindre nysgjerrig når han så at noen menn kom bærende med en syk mann på en båre. Og jammen demonterte de taket på huset for å få han inn til Jesus. Litt etter kom mannen spaserende ut med båren under armen.
Hadde ikke Levi vært gira på å finne ut av hvem Jesus var før, så vil jeg tro at han ble det nå.
Men han satt fast i tollboden. En eller annen gang hadde han tatt et valg, sviktet sine landsmenn og begynt å jobbe for fienden, Romerne.
Så skjer det vi leste i teksten. Jesus kommer ut, og han ser Levi.
Levi som sikkert var vant med å bli sett på med forakt i blikket, må ha sett noe ganske annet i øynene til Jesus.
For når Jesus sier «Følg meg» så endrer det livet til Levi totalt.
Han reiser seg, forlater alt og får en helt ny retning på livet.
Jeg vet ikke om du sitter fast i noen valg som du har tatt.
Men jeg vet at Jesus har samme oppfordring til oss som han hadde til Levi – «Følg meg».
Hvordan responderer du?
Hva tenker du om teksten her i Lukas 5?
Del gjerne dine tanker med meg, du kan sende en e-post til kjetil@troogmedier.no eller søk meg opp i sosiale medier.
Og til slutt: Del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner. Eller skriv en vurdering av podcasten på
Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.
Hva er ditt største problem akkurat nå?
Frykt for Korona?
En regning som forfaller?
Stress på jobben.
Bekymring for et barn.
Vi har alle større eller mindre problem som på en eller annen måte preger livet vårt. Men kanskje vi ikke alltid ser hva som egentlig er vår største utfordring?
I dagens Bibelpodteks leser vi om en som fikk hjelp med et problem han kanskje ikke helt visste att han hadde.
Evangeliet etter Lukas 5. 20-26
20 Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21 Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22 Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23 Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25 Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26 Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»
Dette er en litt merkelig tekst. Jesus står der og ser en fyr komme ned gjennom taket på en båre. Han har tydeligvis problem med beina, men i stede for å begynne der fokusere Jesus på et annen problem som mannen har. På innsiden.
Det kunne kanskje skjedd i dag også det, ved et legebesøk. Du tar turen til legen fordi du har så vondt i en fot. Men fordi legen har et større perspektiv blir du i hu og hast lagt inn på sykehus fordi legen oppdager at du har et annet problem som du ikke er klar over selv.
Problemet Jesus ser hos alle mennesker er synd, og medisinen bare Jesus kan skrive ut er tilgivelse. Og det deler han ut på blå resept til alle som vil ta imot.
Hva tenker du om teksten her i Lukas 5?
Del gjerne dine tanker med meg, du kan sende en e-post til kjetil@troogmedier.no eller søk meg opp i sosiale medier.
Og til slutt: Del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner. Eller skriv en vurdering av podcasten på
Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.
Er du god til å tenke utenfor boksen?
Finne nye, kreative løsninger på problem som oppstår.
Er du en som ikke gir opp i møte med motstand?
Jeg vil gjerne være en slik person.
Men jeg er redd for at jeg ofte ikke er det.
Det er så lett å gå fast i gamle mønster, følge den ferdige opptråkkede stien.
Tenke at «Sånn har vi alltid gjort det her».
Kanskje dagens Bibelpodtekst kan hjelpe deg og meg til å være litt mer kreative i møte med utfordringer? Vi leser i Evangeliet etter Lukas 5. 17-19
----------
En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18 Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham innog legge ham ned foran Jesus. 19 Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus.
------------
Det er mange ting å fundere på i denne teksten.
«Noen menn» bar en lam på en båre, for å ta han med til Jesus.
I mitt hode har dette alltid vært 4 menn. På en måte logisk, for hvordan det er mest praktisk å bære en båre. Men de kan jo ha vært flere, muligens også færre.
Hvem av disse var det som kom med ideen om å ta vennen med til Jesus?
Det er jo i utgangspunktet å tenke litt utenfor boksen.
De blir møtt av en vegg med mennesker, noe som også er noe å reflektere litt over.
De som sto i døråpningen var ikke veldig interessert i å slippe noen nye inn. Hva sier det om deres holdninger?
Uansett, de kommer der og møter motstand. Det naturlige for mange ville vært å snu, og kanskje heller prøve igjen en annen dag. Men denne gjengen her lar seg ikke stoppe. De er både kreative, og litt destruktive (lager et hull i taket), men de er også nøyaktive for de treffer akkurat der Jesus er. Så de handler ikke helt på impuls, de tenker igjennom ulike løsninger og går for den de mener er best. Det er i alle fall sånn jeg oppfatter historien.
Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har lyst til å være mer lik disse vennene som tenke kreativt, enn den andre gjengen som stenger folk ute.
Hva tenker du om teksten her i Lukas 5?
Del gjerne dine tanker med meg, du kan sende en e-post til kjetil@troogmedier.no eller søk meg opp i sosiale medier.
Og til slutt: Del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner. Eller skriv en vurdering av podcasten på
Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.
Har du mange stemmer som roper etter din oppmerksomhet?
Er det apper på telefonen din du bare må inn å sjekke, hver gang du har noen ledige sekund?
Vil tippe at det er flere enn meg som kan erfare det slik.
Skuldre som sitter tett opp til ørene, en 2 do liste lang som en flaggstang og en lunte som blir relativt kort.
Vi er jo ikke de første som opplever mye kjas og mas.
Kanskje vi har noe å lære av hvordan Jesus taklet sin hverdag?
Dagens Bibelpodtekst leser vi i Evangeliet etter Lukas 5. 15-16
----------
15 Men ryktet om ham spredte seg bare enda mer, og store flokker strømmet til for å høre ham og bli helbredet for sykdommene sine. 16 Men selv trakk han seg ofte tilbake til øde steder og ba.
------------
Det kan jo hende Jesus var litt introvert?
At han måtte ha litt tid for seg selv. Prioritere tid til bønn og stillhet.
Dra ut ledningen å slå av telefonen.
Være uten for rekkevidde.
Det tror jeg er lurt for oss alle, om du er introvert eller ikke.
Hva tenker du om teksten her i Lukas 5?
Har du et slikt øde sted som du kan trekke deg tilbake til?
Fortell meg gjerne om hvordan du har det, send en e-post til kjetil@troogmedier.no eller søk meg opp i sosiale medier.
Og til slutt: Del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner. Eller skriv en vurdering av podcasten på
Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.
Når kastet du deg på kne for noe, eller noen sist?
Jeg tipper at det er noe som ikke skjer spesielt ofte.
Men når vi møter viktige mennesker, i høye posisjoner, så bukker vi kanskje eller viser vår respekt på en eller annen måte.
Når mennesker møtte Jesus, ser vi at de ofte kaster seg ned for han.
Kanskje vi har noe å lære?
----------
12 En gang han var i en av byene, kom en spedalsk mann, full av sår. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og bønnfalt ham: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.» 13 Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil», sa han. «Bli ren!» Og straks forsvant spedalskheten. 14 Jesus forbød ham å si det til noen. «Men gå og vis deg for presten», sa han, «og bær fram et offer for renselsen din, slik som Moses har påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem.»
------------
I kapittel 5 i evangeliet etter Lukas, vers 8, ser vi at Peter kaster seg ned for Jesu føtter og sier «Gå fra meg Herre, for jeg er en syndig mann», responsen Peter fikk var ikke helt som forventet. Han får ikke det han ber om.
I vers 12-14 møter vi en annen mann, som får akkurat det han ber om.
Kanskje det ikke er helt tilfeldig at Lukas har plassert disse to historiene rett etter hverandre.
Peter så at han hadde et problem, men forsto ikke at Jesus kunne hjelpe han med dette problemet som han opplevde på innsiden.
Den spedalske mannen hadde også et stort problem, på utsiden, og han er overbevist om at Jesus kan hjelpe han.
Og det vil Jesus.
Han får det han ber om.
Peter fikk ikke det han ba om, fordi Jesus hadde et bedre alternativ for han.
Hva tenker du om historiene her i Lukas 5, som på en måte står i kontrast til hverandre.?
Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.
Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.
Har du noen gang kjent på følelsen av å være «uverdig»?
Eller vært redd for å bli avvist av noen, fordi de oppdager hvem du egentlig er?
I Evangeliet etter Lukas 5.8-11 kan vi lese om hvordan dette utartet seg i livet til Peter.
----------
8 Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» 9 For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. 10 På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» 11 Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.
------------
Peter har en erkjennelse, som er helt sann «jeg er en syndig mann».
Det er ett eller annet med det å være nærme Jesus som trigger den bekjennelsen.
Jeg tror den påstanden Peter kommer med er sann om oss alle, viss vi er ærlige med oss selv.
Vi bommer stadig vekk på målet. Vi klarer ikke å leve opp til Guds standard og det gode designet for hvordan vi skulle levd.
«Gå fra meg» sier Peter. Kanskje han føler seg uverdig til å ha noe med Jesus å gjøre. Eller han vil avvise Jesus først, i frykt for at Jesus skal avvise eller avsløre han dersom han kommer nærmere inn på livet til Peter.
Men Jesus har en helt annen tilnærming til dette. Det er ikke det at Jesus ikke vet at Peter er en syndig mann. Like fullt er invitasjonen heller «Gå sammen med meg, Peter».
Jesus vet hva som på sikt må til for å fikse opp i problemet til Peter.
Han vet at dette kan ikke Peter fikse på egenhånd.
Derfor inviterer han Peter inn i fellesskap med seg.
La fisk være fisk, og fokuser på noe mye mer viktig – mennesker som alle har behov for noen som kan løfte de opp fra syndene de sitter fast i.
Hva tenker du om teksten her i Lukas 5?
Sier du «gå fra meg Jesus», eller responderer du på Jesus sin invitasjon – kom følg meg.
Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.
Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.
