Biotekpodden
VitenskapBioteknologirådet bidrar med informasjon til publikum og forvaltningen, og fremmer debatt omkring de etiske og samfunnsmessige konsekvensene ved bruk av moderne bioteknologi. Bioteknologirådet er en høringsinstans for norske myndigheter i forbindelse med saker som vedrører moderne bioteknologi. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Siste episoder av Biotekpodden podcast
- Genetisk kjønnstesting i idrett (00:14:45)
Norske kvinnelige idrettsutøvere måtte i år gjennom genetisk kjønnstesting for å få delta i internasjonale mesterskap i friidrett og boksing, og nå varsler også det internasjonale skiforbundet at de vil kreve det samme. Testen skal vise om de kvinnelige deltakerne har et gen kalt SRY-genet. Men hva er SRY-genet? Hvilken rolle spiller dette genet i kjønnsutviklingen? Og er det lov å gjennomføre testen i Norge?Biotekpodden har besøk av Andreas Benneche, lege og genetiker ved avdeling for medisinsk genetikk ved Haukeland Universitetssykehus.Programleder: Mette RisaIllustrasjonsfoto: LeeMNichols, CC0, via Wikimedia Commons Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Donorunnfangedes rettigheter (00:43:54)
Stadig flere mennesker får hjelp til å få barn ved hjelp av en egg- eller sæddonor i Norge, men tar vi nok hensyn til barna som blir til med donor? Det var spørsmålet Bioteknologirådet stilte på vårt åpne møte om donorunnfangedes rettigheter under Arendalsuka. Denne episoden av Biotekpodden er et opptak av dette møtet.Du får høre:Petter Frost, direktør i Bioteknologirådet, ønsker velkommenAnne Marit Ryen, seniorrådgiver i Bioteknologirådet, snakker om dagens situasjon med:Raymond Egge – Leder av Foreningen for donorunnfangede Norge,Ayo Wahlberg – Professor i sosialantropologi ved København Universitet og medlem av Etisk Råd DanmarkLise Boeck Jakobsen – Leder av foreningen ØnskebarnMarianne Aasen, leder i Bioteknologirådet, diskuterer veien videre med:Kamzy Gunaratnam – Stortingsrepresentant, ArbeiderpartietInger Noer – Leder av helsepolitisk nettverk, Venstre Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Stamceller - hva er de og hva kan vi bruke dem til? (00:19:07)
Hva er stamceller? Hvilken rolle spiller stamcellene i kroppen? Og hvordan kan vi bruke stamceller innen forskning og til medisinsk behandling?Biotekpodden har besøk av cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid, seniorrådgiver i Bioteknologirådet, som forklarer om de forskjellige typene stamceller og hvordan man bruker stamceller i forskning og til medisinsk behandling. Vi snakker også om hvordan man kan reprogrammere kroppsceller til å bli stamceller - induserte pluripotente stamceller (iPSC) - og bruke disse innen forskning og medisin.Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Fra etikk til politikk - hva skjer nå med bioteknologiloven? (00:15:14)
Hvor går veien fra etikk til politikk? I 2024 og 2025 har medlemmene i Bioteknologirådet evaluert bioteknologiloven. Rådsmedlemmene har diskutert etiske og samfunnsmessige konsekvenser av blant annet assistert befruktning, genetiske undersøkelser og bioteknologi og forskning. Noen måneder før Stortingsvalget i 2025 presenterer Bioteknologirådet nå sine anbefalinger og vurderinger. Men hva skjer med bioteknologiloven videre?Biotekpodden har besøk av Marianne Aasen, leder av Bioteknologirådet og tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, og Petter Frost, direktør i Bioteknologirådets sekretariat og tidligere medlem av Bioteknologirådet (2014-2019).Programleder: Mette RisaBildet viser Stortinget under bioteknologiforliket i 2020. Foto: Stortinget Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- På sykdomsjakt blant nyfødte (00:31:01)
I denne episoden av Biotekpodden snakker vi om en liten blodprøve – som kan få enorm betydning. Hver dag blir det født over hundre barn i Norge, og fra nesten hver eneste nyfødte baby blir det tatt noen dråper blod som del av det som kalles Nyfødtscreeningen. Men hva er egentlig Nyfødtscreeningen? Hva leter man etter? Hvorfor har vi en slik undersøkelse av alle nyfødte, og hva betyr det for barna og familiene deres?Biotekpodden har besøk av Olve Moldestad, leder for nyfødtscreeningen i Norge og Petter Frost, direktør i Bioteknologirådet, og medlem i referansegruppen for Nyfødtscreeningen. Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Forbrytelse og straff + genetikk (00:28:32)
Forskning på genetikk knyttet til antisosial atferd og kriminalitet reiser vanskelige etiske spørsmål. Etter at man fant ut at varianter av genet MAOA er koblet til aggresjon og manglende impulskontroll, har begrepet «krigergenet eller krimgenet» blitt mye omtalt i både vitenskapelige artikler og populærkultur. Men kan vi egentlig si noe om forbrytere, kriminalitet og straff, basert på forskning på genetikk?Biotekpodden har invitert Mareile Kaufman, professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo, til en samtale om forskning på antisosial adferd og genetikk, og de etiske utfordringene med slik forskning.Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- For mange halvsøsken? (00:11:43)
Tenk deg at du oppdager at du har et halvsøsken. Kanskje er det spennende: Det kan være gøy å bli kjent med en halvsøster eller halvbror og finne ut på hvilke måter dere ligner på hverandre og hvordan dere er forskjellige. Men det kan også få deg til å stille spørsmål ved din plass i verden, din egen identitet og familie. Tenk deg så at du finner ut at du har to, tre eller fire halvsøsken. Da blir kanskje disse spørsmålene litt større. Og hva om du hadde 20 halvsøsken? 30? Eller over 50? Dette er ikke science fiction – dette er virkeligheten for stadig flere mennesker, og et resultat av økende bruk av fertilitetsbehandling og sædbanker.Denne uken har Bioteknologirådet og de etiske rådene i Danmark, Sverige og Finland kommet med en felles uttalelse der de ber myndighetenen i de nordiske landene, Europarådet og EU om å få på plass internasjonale regler for hvor mange barn én sæd- eller eggdonor kan bli opphav til. Biotekpodden har besøk av Marianne Aasen, leder i Bioteknologirådet, og Anne Marit Ryen, seniorrådgiver i Bioteknologirådets sekretariat som forteller mer. Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Jakten på superbakteriene (00:34:36)
Rundt 1 million mennesker dør hvert år på grunn av antibiotikaresistente bakterier rundt omkring i verden. Disse superbakteriene er sett på som en av verdens ti største helsetrusler. Men hva er superbakterier? Hvor farlige er de for oss i Norge? Og hvordan kan man kjempe mot superbakteriene?Biotekpodden har besøk av Paul Christoffer Lindemann, seksjonsoverlege ved mikrobiologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus. Programleder: Mette RisaIllustrasjon: quantic69/iStock Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Genetisk arv - hvordan ble jeg til akkurat meg? (00:20:23)
Mitt DNA, oppskriften på meg, er en kombinasjon av min mor og min fars DNA. Det samme er mine søskens DNA, men likevel så er vi ganske så forskjellige. Hvordan kan vi bli så ulike når vi har arvet vår oppskrift fra de samme to personene?Biotekpodden har besøk av molekylærbiolog Caroline Bianchi Strømme, seniorrådgiver i Bioteknologirådet, som forklarer hvorfor det er slik. Programleder: Mette RisaIllustrasjonsfoto: MaszaS/iStock Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Assistert befruktning - hva er det egentlig? (00:29:46)
Hva er assistert befruktning? Hvorfor trenger noen hjelp med å få barn, og hvordan skjer assistert befruktning i praksis? Det er tema for denne episoden av Biotekpodden. Overlege Hans Ivar Hanevik er med fra Fertilitetsavdelingen ved Sykehuset i Telemark, og lege og seniorrådgiver i Bioteknologirådet Eirik Joakim Tranvåg er med fra studio i Bergen. Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i BioteknologirådetIllustrasjon: iStock Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Livets kode: Hva er egentlig DNA, gener og proteiner? (00:18:12)
Du og jeg er mennesker. Ikke blomkål. Ikke gauper, og heller ikke sjimpanser. Og det selv om vi deler noe av vårt DNA med både blomkål, gaupe og sjimpanser. Mitt DNA - min oppskrift - tilsier at jeg har en menneskehjerne, hjerte og to lunger. To bein og to armer, ti fingre og ti tær, ører på siden av hodet og ganske mye mindre hår enn både en gaupe og en sjimpanse. Men hva er DNA? Hvordan går vi fra en oppskrift i en celle, til at vi kan bevege oss, fordøye mat og snakke om biologi? I denne episoden av Biotekpodden snakker vi om DNA, gener og proteiner. Med: Caroline Bianchi Strømme, molekylærbiolog, og seniorrådgiver i Bioteknologirådet og Stine Hufthammer Indrelid, cellebiolog og seniorrådgiver i Bioteknologirådet.Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Kreftens genetikk (00:37:55)
Kreftceller er seg selv nok. De gjør som de vil, uten å ta hensyn til andre celler. De lager sine egne nye blodårer, deler seg uten begrensning og invaderer resten av kroppen. Ikke vil de dø heller. Men hva er det som skjer inne i celler som gjør at de blir til kreftceller? Og hva kan kunnskap om kreftcellenes genetikk brukes til?Biotekpodden har besøk av professor Stian Knappskog fra Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen og lege Eirik Joakim Tranvåg, seniorrådgiver i Bioteknologirådet.Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Bør surrogati være tillatt i Norge? (00:31:10)
Surrogatidebatten har delt Bioteknologirådet i et flertall og et mindretall. Argumenter som helserisiko for surrogatmoren, kvinners rett til å bestemme over egen kropp, at den som føder barnet er barnets mor og å sikre trygge rammer for noe som i dag skjer i utlandet ble diskutert og veid opp mot hverandre.Hvorfor konkluderte flertallet og mindretallet av Bioteknologirådets medlemmer som de gjorde? Og hvorfor ønsker et knapt flertall også å innføre straff for de som får barn ved hjelp av surrogatmor i utlandet? I denne episoden av Biotekpodden får du høre mer om argumentene for og mot surrogati, og for og mot straff, når to av medlemmene i Bioteknologirådet tar surrogatidebatten live. Debattantene er Hans Ivar Hanevik, overlege ved Fertilitetsavdelingen, Sykehuset Telemark og forsker ved Folkehelseinstituttet og Mathias Barra, Seniorforsker Helsetjenesteforskning ved Akershus Universitetssykehus.Programleder: Mette RisaIllustrasjonsfoto: iStock**Episoden ble spilt inn under Arendalsuka 2024** Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Genetisk biokontroll (00:20:42)
Kunne du tenke deg å bli kvitt flåtten som henger i gresset, klar til å bite deg i sommer? Unngå at vi har mygg som sprer parasitter og sykdommer som malaria og zikavirus? Eller hva med å utrydde larver og andre skadedyr som spiser opp avlingene våre?Med genetisk biokontroll er det kanskje mulig. Biotekpodden ser nærmere på problemene, mulighetene og hvilke utfordringer det er ved å bruke genteknologi i kamp mot skadedyr og smittebærere. Medvirkende: biolog Håvard Øritsland Eggestøl og lege Eirik Joakim Tranvåg, begge seniorrådgivere i Bioteknologirådets sekretariat.Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Skal donorhalvsøsken få finne hverandre? (00:11:51)
Tenk deg at du får vite at du har blitt til med donert sæd eller egg. Et eller annet sted der ute har du en biologisk far eller mor, som du kan få vite hvem er når du blir voksen og kan logge deg inn i donorregisteret. Men rundt om i Norge har du kanskje også flere halvsøsken, som har blitt til fra samme donor. Noen som har fregner på nesen, akkurat sånn som deg, eller er like glad i å kaste ball. Eller å tegne. Ville du ønsket å ha muligheten til å bli kjent med dine halvsøsken? Og hvordan skal vi eventuelt legge til rette for at de som er unnfanget med donor får mulighet til å finne sine donorhalvsøsken?Seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Anne Marit Ryen besøker Biotekpodden for å fortelle om donorunnfangede, halvsøsken og Bioteknologirådets konklusjon etter at Helse- og omsorgsdepartementet ba om innspill. Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Plast som hører hjemme i havet (00:15:12)
Plast lages i dag for det meste av olje, og man finner plast og mikroplast i alle verdenshav og inne i mange av dyrene som lever i havet. Hvis vi fortsetter som i dag er det anslått at det kan være mer plast i havet enn fisk (målt i tonn) innen 2050 i følge en rapport fra World Economic Forum. Men hva om vi kan lage plast av noe som hører hjemme i havet? Det gjør doktorgradsstipendiat Katharina Nøkling-Eide, forskningsleder Øystein Arlov og deres kolleger ved avdeling for bioteknologi og nanomedisin ved Sintef Industri.Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Bioteknologi, biotrusler og kunstig intelligens (00:50:33)
Bioteknologi kan redde liv. Men den samme teknologien kan også brukes til å ta liv. I kombinasjon med kunstig intelligens – som kan analysere enorme mengder data om ditt, mitt og andre organismers DNA –står verden nå overfor helt nye biotrusler.Denne episoden er opptak av et åpent møte om biotrusler og kunstig intelligens medDag Hareide, forfatter av boken Mennesket og teknomakteneTrygve Brautaset, professor i syntetisk biologi ved NTNU og nestleder i BioteknologirådetKeith Downing, professor i kunstig intelligens ved NTNUSamtalen ledes av Anne Marit Ryen, seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Ny teknologi – gammel lov (00:19:43)
Norge har kanskje verdens strengeste regelverk for bruk av genmodifisering og genredigering i matproduksjon. Nå mener Bioteknologirådet at vi må endre loven slik at vi også i Norge legger til rette for å bruke genredigering for eksempel for å unngå sykdom på dyr og planter. Hva går forslaget til Bioteknologirådet ut på? Og hva betyr en mulig lovendring for deg og meg som forbrukere?Marianne Aasen og Petter Frost, leder og direktør i Bioteknologirådet, besøker Biotekpodden for å forklare hva som ligger bak den nye GMO-debatten og Bioteknologirådets konklusjoner.Programleder: Mette RisaHele uttalelsen fra Bioteknologirådet på høringen "Genteknologi i en bærekraftig fremtid" kan du lese her. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Fosterdiagnostikk og abort - Bioteknologidagen 2024 (00:34:09)
Hvordan har moderne fosterdiagnostikk påvirket abortdebatten? Bør gravide få mulighet til å ta valg om abort basert på informasjonen de får etter fosterdiagnostikk? Og hvem skal bestemme hva det skal være lov å se etter med fosterdiagnostikk? I denne episoden av Biotekpodden får du høre segmentet om fosterdiagnostikk og abort fra Bioteknologidagen 2024. Kari Sønderland, leder i abortutvalget og medlem i Bioteknologirådet, og lege Eirik Joakim Tranvåg, seniorrådgiver i Bioteknologirådet gir en innføring i problemstillingene før det er politikerdebatt med statssekretær Ellen Rønning-Arnesen fra Arbeiderpartiet, Maria Bonita Igland, kvinnepolitisk leder i SV og Olaug Bollestad, leder i Kristelig Folkeparti. Programleder: Mette Risa. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Hvem bor i kroppen min? (00:21:48)
Noen ganger føler man seg veldig alene, som om det er ingen andre i verden som forstår deg. Men vi har alle sammen venner. Millioner av venner, venner som kjenner oss ut og inn. Mest inn, egentlig. De fleste er bare gode venner. Noen litt mindre gode. Men vi er helt avhengige av dem.Denne episoden av Biotekpodden handler om mikrobiota - alle mikroorganismene som lever i og på oss. Cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid, seniorrådgiver i Bioteknologirådet, forteller om mikrobiota og hvorfor det er lurt med disse gode vennene. Programleder Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Natursyn - en samtale om biologi og filosofi (00:54:16)
Hva er menneskets plass i naturen? Hvilket natursyn råder i dag? Og hvilken rolle spiller natursyn i forhold til klimakrisen og naturkrisen?Denne episoden av Biotekpodden handler om natursyn, og er opptak av en samtale mellom Vigdis Vanvik, professor i biologi og Espen Gamlund, professor i filosofi, (begge fra Universitetet i Bergen) ledet av Eirik Joakim Tranvåg, medisinsk etiker og seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Samtalen tok utgangspunkt i dokumentarfilmen Biocentrics, som ble vist under Bergen Internasjonale Filmfestival. Filmen ser nærmere på hvordan naturens løsninger har drevet teknologisk utvikling, og filmskaperne ønsket å formidle at heller enn å utnytte naturen, så må vi lære av naturens egne løsninger. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Når familiearven er en sykdom (00:39:01)
Tenk deg at du en dag finner ut at din far har en alvorlig, arvelig sykdom – og at han ikke har fortalt deg og resten av familien at dere også kan ha denne sykdommen. Barnet som vokser i magen din har kanskje også arvet sykdommen. Hva hadde du tenkt da? Og burde legene ha plikt å fortelle deg dette?Overlege Ida Wiig Sørensen, ved avdeling for medisinsk genetikk ved Haukeland universitetssykehus og medlem i Bioteknologirådet, diskuterer denne og andre problemstillinger med Eirik Joakim Tranvåg, seniorrådgiver i Bioteknologirådet og lege med spesialisering innen medisinsk etikk, og Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet. Hva er arvelig sykdom?Hvem bør teste seg for arvelig sykdom?Hvilken veiledning får man i helsevesenet?Legens taushetsplikt og nødretten - når kan en lege informere uten samtykke? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Genterapi (00:34:49)
Hva er egentlig genterapi? Hvordan virker genterapi? Hvorfor gikk det galt med en rekke av de tidlige forsøkene med genterapi? Og hvorfor er genterapi så dyrt? Molekylærbiolog Caroline Bianchi Strømme og lege og medisinsk etiker Eirik Joakim Tranvåg snakker om genterapi i denne episoden av Biotekpodden. Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Human embryo models - with Dr. Jacob Hanna (00:42:47)
*Denne måneden kommer Biotekpodden på engelsk. Neste måned er vi tilbake i norsk utgave.How an embryo develops into a foetus is a riddle, wrapped in a mystery, inside an enigma. Or rather, an embryo, wrapped in an amniotic sac, inside a womb. Research on human embryos is highly controversial, and in many countries either banned or limited to 14 days after conception. But what if there was a different way to find out what happens as an embryo develops from the one cell to a foetus with fully functional organs? Dr. Jacob Hanna from the Weissman Institute in Israel, one of the world's leading experts on embryo models, is this month’s guest in Biotekpodden to talk about embryo models, what they can be used for, and the ethical questions regarding the use of these models.Biotekpodden is a podcast from the Norwegian Biotechnology Advisory Board. One of the main goals of the Norwegian Biotechnology Advisory Board is to inform the general public about advances in biotechnology, and the ethical implications the use of biotechnology might have. This episode of Biotekpodden is produced in cooperation with the Nordic Committee on Bioethics (NCBIO) and Nordforsk.Also featuring Dr. Stine Indrelid, a senior advisor at the Norwegian Biotechnology Advisory Board.Hosted by: Mette Risa, Head of Communications, Norwegian Biotechnology Advisory Board.Want to know what an embryo model looks like? You can see a video of a day 8 human stem-cell derived embryo model from the Jacob Hanna lab here: https://static-content.springer.com/esm/art%3A10.1038%2Fs41586-023-06604-5/MediaObjects/41586_2023_6604_MOESM7_ESM.mp4You can also read the research paper in Nature:https://doi.org/10.1038/s41586-023-06604-5 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Arendalsuka 2023: Skal politiet få lete i din slekt? (00:38:23)
Arendalsuka spesial:I over 20 år hadde det vært et mysterium hvem som sto bak drapet på Knut Kristiansen i Oslo i 1999. Politiet fant biologiske spor på åstedet, men da de søkte i sin egen database over tidligere straffedømte, så fikk de ingen treff. I USA og Sverige har eldre drapssaker med DNA-funn, men uten treff i politiets egne databaser, blitt løst med nye metoder: Søk i private DNA-databaser og slektsforskning. Skulle politiet i Norge få bruke samme metoder, var spørsmålet Bioteknologirådet sendte til Justisdepartementet i slutten av 2018. Nå i 2023 er Kripos snart ferdige med et pilotforsøk hvor de har funnet frem til tidligere ukjente mistenkte ved hjelp av private DNA-databaser, slektsforskning og fenotyping. Vi snakket med Kripos om pilotprosjektet i Biotekpodden i februar i år, men i denne episoden skal vi se nærmere på hvordan slektsforskningen skjer i praksis, hvilken nytte disse metodene kan få for politiet, men også hvilke utfordringer dette får for personvern. Biotekpodden har denne gang besøk av Monica Strand, slektsforsker og avdelingsdirektør i ArkivverketJørn Lier Horst, krimforfatter og tidligere etterforskningsleder i Vestfold politidistriktCamilla Nervik, jurist og seksjonsleder i Datatilsynet. Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i BioteknologirådetFor mer informasjon om tema, se opptak fra Bioteknologirådets møte under Arendalsuka. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.