Velkommen til De store spørsmålene fra NTNU! Bli litt klokere når det gjelder kjernekraft, kunstig intelligens, antibiotikaresistens, hjerneforskning, miljøgifter og konspirasjonsteorier. I denne podkastserien møter du i hver episode tre kunnskapsrike forskere som gir deg noen av svarene på de store spørsmålene som driver oss fremover. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
📻 Siste episoder av De store spørsmålene
Her er de nyeste episodene tilgjengelige via RSS-feeden:
Hvor aktuelt er det egentlig å satse på kjernekraft i Norge? (00:18:40)
Verden trenger enorme mengder energi for å komme seg gjennom det grønne skiftet. Strømkrise og krig har snudd opp ned på energisituasjonen i Europa. Ingen norske politikere har villet ta i spørsmålet om kjernekraft - før nå. Hvor aktuelt er det egentlig å satse på kjernekraft i Norge? Statsviter Espen Moe mener at Norge er altfor sent ute for å satse på kjernekraft. Fysiker Jonas Kristiansen Nøland mener at vi ikke kommer utenom kjernekraft. Professor Erik Wahlstrøm mener at man må ta innover seg hvor lett det er å lage en bombe av et kjernekraftverk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hvor skal vi bo som gamle når det er færre som kan passe på oss? (00:19:29)
Hvert år siden Svartedøden har det blitt flere og flere i arbeidsfør alder i Norge. Nå skjer et historisk knekkpunkt. Det blir færre nordmenn som er i arbeid, og flere over 80 år enn det har vært noen gang før. De neste 20 år blir det hele 250 000 flere mennesker i Norge som er over 80 år.Det kan gjøre noe med måten vi bor på. Hvor skal vi bo når vi blir gamle, og det er færre som kan passe på oss? Professor og rådgiver Gunnar Bovim mener at spesielt eldre i distriktet bør vurdere å flytte nærmere kommunesentrum. Helseteknolog Arthur Serrano forteller at sanserom for eldre kan føre til mindre bruk av medisiner. Arkitekturprofessor Eli Støa sier at boligkompleks med deling av kjøkken og hage blir mer og mer populært. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Er menneskeheten i ferd med å drukne seg sjøl i miljøgifter? (00:23:16)
Miljøgifter er rundt oss overalt, og påvirker kroppen og helsa vår. Plast er en enorm kilde til miljøgifter. Av og til spiser vi rett og slett gift. Det går utover blant annet fruktbarheten vår. I vestlige land har menn fått mye dårligere sædkvalitet. Er menneskeheten i ferd med å drukne seg sjøl i miljøgifter? Møt biolog Martin Wagner som fant over 20 000 ukjente kjemikalier i en enkelt plastleke. Lege og professorJon Øyvind Odland forteller at miljøgifter kan føre til at vaksiner virker dårligere. Nevroviter Kam Sripada håper at den globale plastavtalen som FN prøver å få til også skal gjelde plastkjemikalier, og ikke bare mengden plast. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hva gjør sosiale medier med den psykiske helsa til unge? (00:18:47)
Dobbelt så mange unge i Norge sliter psykisk nå enn for tjue år siden. Angst og depresjon har for alvor fått et stadig større grep. En sekstenåring bruker i snitt seks timer på telefonen hver dag. Omtrent halvparten av timene tilbringes i sosiale medier. Hva gjør sosiale medier med den psykiske helsa til unge? Og hvordan kan vi gjøre sosiale medier trygge?Samfunnsmedisiner Steinar Krokstad mener at det som skjer nå er et gigantisk sosialt prosjekt. Psykologiprofessor Silje Steinsbekk har nylig publisert forskning som viser at sosiale medier ikke fører til mer angst og depresjon hos unge. Medieteknolog Andrew Perkis forteller at EU har vedtatt regler om personvern som de store tek-selskapene må følge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hvordan skal vi unngå at gutter blir skoletapere? (00:17:37)
Å kunne lese er nøkkelen til all annen læring. Nesten en tredel av norske barn kan ikke lese etter første skoleår. 70 prosent av disse er gutter. Gutter får mer spesialundervisning og dårligere karakterer enn jenter. Flere gutter dropper ut av videregående, og færre gutter tar høyere utdanning. Hvordan skal vi unngå at gutter blir skoletapere? Møt psykologiprofessor Hermundur Sigmundsson som laget en ny skolehverdag hvor nesten alle elevene knakk lesekoden etter første skoleår. Lege Camilla Stoltenberg er avtroppende direktør i Folkehelseinstituttet. Hun forteller at en økende andel menn ikke får barn. Sosiologiprofessor Terje Andreas Eikemo mener at norske barn ikke har like muligheter til å lykkes på skolen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hvordan sikre nok mat til alle i fremtiden? (00:22:20)
Vi blir flere og flere mennesker på jorda. Samtidig truer klimaendringene matproduksjonen flere steder. Jordbruksareal kan forsvinne på grunn av havstigning. Tørke kan føre til flere dårlige avlinger.I tillegg kastes det enorme mengder med mat. I Norge kaster nordmenn nesten halvparten av maten vi produserer. Hvordan skal vi sikre nok mat til alle i fremtiden? Møt matforsker Eva Falch som forteller hvor omfattende matsvinnet faktisk er. Professor Hilde Bjørkhaug mener at bonden må få mer makt i fremtida. Miljøpsykolog Isabel Richter forteller hvordan menneskehjernen må lures litt for at vi skal spise mat som for eksempel laboratoriekjøtt og insekter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hvorfor går det grønne skiftet så tregt? (00:14:22)
Om åtte år skal Norge ha kutta mer enn halvparten av klimagassutslippene sine. Det haster. Samtidig sier politikerne at de skal utvikle, ikke avvikle, olje- og gassnæringa for å få til den grønne omstillinga. Men forskning viser at man må bygge ned det sterke komplekset rundt fossile kilder for å få til det grønne skiftet. Det politikerne sier henger ikke sammen med det forskningen viser. Hvorfor går det grønne skiftet så tregt? Møt professor Marianne Ryghaug som har forsket på energi og klima siden 1990-tallet. Hun mener at politikerne later som om man kan få til grønn vekst samtidig med utvikling av olje – og gassnæringen. Med seg har hun professor Asgeir Tomasgard som forteller at mye av teknologien for det grønne skiftet er på plass. Førsteamanuensis Jonas Kristiansen Nøland forklarer hvordan hydrogen kan utnyttes best mulig i fly. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hva er egentlig en sirkulær økonomi? (00:20:52)
Byggebransjen står for 40% av klimagassutslippene, de bruker 40% av ressursene og nesten 40% av energien i verden. Hvis betong var et land, var landet det tredje mest forurensende landet etter India og USA.På samme måte som vi må kaste mindre mat, så må vi bli flinkere til å ikke kaste bygg. Det må tenkes mer sirkulært.Hva er egentlig en sirkulær økonomi? Og hvordan skal klimaverstingen byggebransjen komme seg dit?Møt Heidi Rapp Nilsen som er førsteamanuensis i økonomi. Hun forteller at sirkulær økonomi var en selvfølge for bare en generasjon eller to siden. Professor Edgar Hertwich er en av lederne i FNs ressurspanel. Han peker på tre løsninger for byggebransjen. Arkitekturprofessor Tommy Kleiven forteller at miljøvennlig arkitektur feks kan være en fløy med gjesterom fremfor at alle leilighetene i en blokk har et ekstra soverom. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Når kommer et abonnement på antibiotika til Norge? (00:17:48)
Antibiotikaresistens er en av verdens store utfordringer. Blant forskere gjøres det oppdagelser som kan gi effektive antibiotika, men legemiddelselskapene er likevel lite interesserte. Nye patenter blir liggende i skuffen, og mange mennesker dør.Hvordan skal vi få legemiddelselskapene til å lage nye antibiotika?Møt forsker Magnus Steigedal som forteller hvordan nye antibiotika er en kjempedårlig idé for legemiddelselskapene. Med seg har han professor Marit Otterlei. Hun er en av dem som på verdensbasis har kommet lengst i å utvikle helt ny antibiotika. Likevel sliter hun med å få finansiert den. Christine Årdal er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, og har deltatt i et EU-prosjekt som kalles Netflix-modellen.Nå skal to land teste ut et abonnement på antibiotika. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hvor stor er trusselen i cyberspace? (00:20:33)
Cyberangrep rammer stadig oftere. Også deg og meg. NATO har anerkjent det som et femte krigføringsdomene. Enkelte organisasjoner har flere tusen angrep hver dag. Vårt gjennomdigitaliserte samfunn gjør livet praktisk, men det gjør oss også sårbare. Hvor stor er trusselen fra fiendtlige stater og kriminelle i cyberspace? Og greier vi å stå imot?Møt Kristian Gjøsteen, professor i matematikk og ekspert på kryptologi. Han mener at vi ikke kan bli sure for at andre nasjoner prøver å stjele hemmeligheter på Stortinget. Med seg har han major og førsteamanuensis Geir Olav Dyrkolbotn som mener at vi må lære oss å leve med trusselen for cyberangrep. Stipendiat Grethe Østby mener at vi ikke kan gå rundt å være fullstendig paranoide hele tiden, men at det er viktig å være forberedt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hva kan vi få når revolusjonerende hjerneforskning møter kunstig intelligens? (00:23:08)
Før fant de enkeltceller. Nå kan det hentes data fra tusen nerveceller. Nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser fant stedsansen. Nå har de utviklet to nye superverktøy, og leter etter algoritmene i hjernen. Det er rett og slett en liten revolusjon.Hva kan vi få når revolusjonerende hjerneforskning møter kunstig intelligens?Møt Edvard Moser som er professor i nevrovitenskap. I denne episoden forteller han hvordan teamet leter etter forklaringen på hvordan kommunikasjonen i nervecellene i hjernen gjør at vi for eksempel husker bursdagen til barndomsvennen vår. Med seg har han Keith Downing som er professor i datateknologi, og ekspert på kunstig intelligens. Han vil veldig gjerne bruke algoritmene fra menneskehjernen til å lage datamaskiner som forstår mennesket bedre. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hva er splittelsen og konspirasjonsteoriene i ferd med å gjøre med USA? (00:22:57)
Med stadig større forskjell på fattig og rik, gror konspirasjonsteoriene godt. Fortsatt tror mange i USA at demokratene "stjal" valgseieren fra Donald Trump.I 2021 var det en stor undersøkelse i USA. 14 prosent av den voksne amerikanske befolkningen sa ja til at USA styres av en skjult satanisk, barnespisende og sexovergripende elite. Denne konspirasjonsteorien er også ganske godt representert i den politiske eliten. Sosiale medier forsterker ekkokamre.Hva er splittelsen og konspirasjonsteoriene i ferd med å gjøre med USA?Møt amerikaneren og professoren Jennifer Leigh Bailey. Hun forklarer hvorfor det er en farlig og forvirrende situasjon i USA nå. Med seg har hun religionshistoriker Asbjørn Dyrendal som forteller at amerikansk historie er smekkfull av konspirasjonsteorier. Mediesosiolog Melanie Magin sier USA mangler mye av det et samfunn trenger for å forebygge ekkokamre. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hvorfor går livreddende forskning tapt? (00:20:33)
En forskers store drøm, er å gjøre en oppdagelse som utgjør en forskjell for menneskeheten. For eksempel å lage ny kreftmedisin, eller en koronatest som kan holde samfunnet gående. Innovasjon er et av regjeringen Solbergs store satsingsområder. Samtidig opplever en av de mest verdensledende forskerne ved NTNU at hun blir straffet økonomisk for å drive business. Det er massevis av eksempler fra historien på forskning som ikke nødvendigvis har hatt noen åpenbar anvendelse i øyeblikket, men som senere har endret verden. Likevel er det vanskelig å få penger. Det er også en form for berøringsangst mellom business og grunnforskning i Norge. Men det er ikke slik i nabolandene vår, eller i USA. Hvorfor er det så vanskelig å få penger til grunnforskning? Møt professorene Marit Otterlei og Magnar Bjørås. Hun står bak en helt ny og lovende kreftmedisin. Han er sentral i utviklingen av NTNUs koronatest som er eksportert til flere land. Med seg har de vitenskapshistoriker Thomas Brandt som forteller hvorfor akkurat Norge behandler grunnforskere annerledes, og hvorfor vi taper på det. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Når kommer det genredigerte mennesket? (00:26:12)
Det som før var science fiction, er nå fullt mulig. Med genredigeringsteknologien CRISPR kan kroniske sykdommer klippes ut av arverekka, og man kan lage planter som tåler tørke. Teknologien kan være potensielt kjempefarlig, men også til enorm nytte. Det er svært komplisert å forstå hvordan man endrer genene i en celle. Hvordan skal politikere regulere noe de trolig ikke forstår? Hva er det greit å bruke genredigering til, og hvordan skal vi kontrollere det uten felles internasjonale regler? Møt filosofiprofessor May Torseth som mener at det ikke er noe alternativ å stoppe utviklingen. Med seg har hun biologiprofessor Atle Bones. Han beskriver teknologien som å sende en varmesøkende rakett inn i genene for å klippe i arvestoffet. Biolog Per Winge mener det vil ta mange år før vi virkelig forstår hva teknologien skal brukes til. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Kan oljen snart gjøre oss fattigere? (00:24:08)
Norge står ved et vendepunkt i den økonomiske historien. Oljen har vært avgjørende for at Norge har blitt et av verdens rikeste land. Nå kan den snart gjøre oss fattigere.Internasjonale forpliktelser som Paris-avtalen, samt at oljeproduksjon blir mindre lønnsomt, gjør at vi må kutte. Men hvis det skjer for raskt får økonomien et sjokk med høy arbeidsledighet. Med koronaen ble en allerede lav oljepris enda lavere. Statens krisepakker under korona fører til at oljeproduksjon blir kunstig lønnsomt for selskapene, og det grønne skiftet går enda langsommere. Møt økonomiprofessor Ragnar Torvik som mener at klima-avgjørelser bør delegeres fra politikerne til et uavhengig organ – som en slags sentralbank for klima. Med seg har han filosofiprofessor Siri Granum Carson som mener at Norge har havnet bakpå sammenlignet med mange land i Europa. Økonomiprofessor Egil Matsen har nylig vært visesentralbanksjef med ansvar for Oljefondet. Han mener at den økonomiske sårbarheten som vises spesielt godt nå, har vært kjent lenge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hvor smart er kunstig intelligens? (00:24:50)
Du har sikkert snakket med Siri som er i Apple-produktene. Dette er et eksempel på kunstig intelligens, en teknologi som kan være til enorm nytte, men ikke uten alvorlige dilemmaer. Et av dem er at dataprogrammene reproduserer fordommer, som at svarte mennesker er mer kriminelle. Hvordan kan vi best mulig bruke den fantastiske kunstige intelligensen?Møt professor Gunnar Tufte som prøver å lage datamaskiner som kan lære seg ting på egen hånd, og så endre på seg selv. Med seg har han datateknologen Heri Ramampiaro som forteller hvordan kunstig intelligens kan hjelpe syke babyer og fjerne søppel i havet. Sosiolog Heidrun Åm forteller om hvordan kunstig intelligens allerede i dag forsterker urettferdighet.Den verdenskjente fysikeren Stephen Hawking var bekymret for at datamaskiner skal utrydde menneskeheten. Det er ingen av forskerne ved NTNU særlig bekymret for. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Er hjernen skapt for å forstå klimakrisa? (00:25:47)
Da koronaen kom aksepterte de aller fleste strenge restriksjoner. Nærmest ved et uhell gikk også klimautslippene ned. Det er tvilsomt om like mange ville akseptert de samme restriksjonene hvis målet var kutt i klimautslipp. Hvorfor kjører vi bil, reiser med fly, spiser rødt kjøtt og kjøper oss ting vi ikke trenger når vi vet at det skader klimaet? Klimapsykolog Christian Kløckner forteller at svaret henger sammen med at hjernen vår er nesten helt lik som for ti tusen år siden. Hør også sosiologen Tomas Moe Skjølsvold forklare hvordan det ikke bare er vår egen skyld at vi ikke greier å være så klimavennlige som vi skulle ønske. Valgene vi tar i hverdagen er i stor grad påvirket av hva vi ser på som normalt, forteller designer Ida Nilsstad Pettersen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Er hytta en klimaversting? (00:25:35)
Utslippene fra nær en halv million norske hytter er store. En stor del av utslippene kommer fra å holde hytta varm når man ikke er der. Hyttene legger også beslag på mer natur enn nordmenn flest liker å tenke på. Hvordan kan vi gjøre hyttedrømmen mer bærekraftig? Møt arkitekt Pasi Aalto ved NTNU som mener at man lett kan halvere en del av utslippene. Med seg har han samfunnsøkonom Anne Borge Johannesen som mener at en naturavgift kan være en løsning. Professor og ordfører Geir Arild Espnes mener at unge mennesker vil ha helt andre hytter enn det som bygges nå. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
