Siste episoder av Generasjonsbroen podcast

1. 81.Uten en forventningsavklaring, blir vi lett skuffet02.10.2025 (00:35:55)

   Ett barn er ett barn. Men to barn er som ti, sies det. Hva hvis det andre barnet viser seg å være to, spør Marcus i denne episoden. For om få måneder skal Marcus bli trebarnsfar. Tre barn under to år, sukker han. Og Lena, hun bare ler.Dette tar oss til denne episodens tema i Generasjonsbroen: Forventninger!Hva kan man forvente av besteforeldre, av partneren, av venner? Lena har lest om alle besteforeldre som ligger på stranden med paraplydrinker, i stedet for å bistå barna i deres travle liv. Men hun er som vanlig litt dobbel på dette. For er det virkelig hennes jobb? Hva med når du blir gammel og trenger hjelp, spør Marcus. Er det min jobb?Duoen er en tur innom sjekkemarkedet også. Det er jenter som sitter og velger ut, sier Marcus bestemt. Partneren skal helst være høyere utdannet, ha god inntekt og være en intellektuell kapasitet. I tillegg til det idiotiske høydekravet! Lena kjenner seg ikke igjen i noe av dette.Hva med venner, undrer hun. Hva kan vi forvente av dem?Vi må sørge for å ha en forventningsavklaring i alle relasjoner konkluderer de med. Det er kanskje lettere sagt enn gjort? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2. 53. Mange kommer i terapi og vet ikke lenger hvem de er25.09.2025 (00:31:32)

   Hva betyr det å være selvutslettende? Marcus opplever ofte at særlig kvinnelige klienter kommer i terapi og ikke lenger vet hvem de er.Mange mennesker som sliter med å ta egne behov på alvor, sliter også gjerne med grensesetting. En av de største barrierene for å i det hele tatt sette en grense er følelsen av å gjøre «noe mot den andre» I stedet for å tenke at du faktisk gjør det for deg selv og andre, forklarer Marcus.Konsekvensen av å over lengre tid ikke fremme dine egne behov, vil en eller annen gang føre til en identitetskrise. Hvis du ikke drypper underveis med det du sitter inne med, så vil det til slutt ble en reaksjon som er helt uproposjonal med situasjonen som kanskje utløser en konfrontasjon.Frykten for den dårlige stemningen, og oppretteholdelse av sosial harmoni, gjør at mange er villige til å gå svært langt for å ikke si eller gjøre det man faktisk ønsker eller vil.Folk som skårer lavt på medmenneskelighet (big five-teori), finner seg dessverre gjerne en av dem som skårer svært høyt. De som skårer for høyt er det perfekte offer for kontroll.Og så er det selvbedraget. Selvbedrag gjør at du ignorerer den lille stemmen som sier at det du gjør eller sier ikke er greitSelvdraget gjør at du ikke kommer deg videre og kan reparere vansklige situasjoner du kanskje har utsatt noen for.Selvbedraget gir deg et forvrengt bilde av virkeligheten for å unngå ubehagelige følelser.Det kreves dyp er kjennelse og hardt arbeid for å jobbe seg ut av selvbedraget, det er en sterk forsvarsstrategi.. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3. 24.Lena brøt all kontakt med moren sin18.09.2025 (00:35:32)

   De siste ti årene av morens liv, hadde Lena ingen kontakt med henne. Det var en tung avgjørelse å ta, forteller hun i denne episoden. Likevel fikk hun det veldig mye bedre i det avgjørelsen ble tatt.For er det kanskje slik at lista for et brudd med en av de nærmeste ligger altfor høyt? Skal man risikere sin egen helse for å oppretteholde en kontakt som er destruktiv, fordi det er et nært blodsbånd? Både Marcus og Lena har noen tanker om dette. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

4. 7.Hvorfor holder det ikke alltid å bare si unnskyld?11.09.2025 (00:40:47)

   Hva skal egentlig til for at en unnskyldning oppfattes som et ærlig forsøk til å gjøre opp for seg?I ukens reprise av Generasjonsbroen diskuterer vi nettopp dette. For har vi ikke alle kjent noen ganger at en unnskyldning bare føltes hul og uten verdi?Marcus bruker faget sitt og forklarer oss de forskjellige trinnene det kan være viktig å tenke på for å reparere etter en krangel eller konflikt. Lena har en haug med spørsmål rundt dette. Lena forteller også om den gangen hun spurte barna om de hadde opplevelser der de hadde tenkt at "dette skal jeg aldri ta med meg hvis jeg en gang selv får barn" Svarene hun fikk var svært overraskende. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

5. 4.Pliktkontakt, ødelegger det for de gode relasjonene?04.09.2025 (00:32:29)

   Er det godt å ha pliktfølelse eller kan den rive i stykker den gode relasjonen? Kan vi kommunisere på en annen måte enn å klage på manglende kontakt? Lena får frysninger bare tanken på at noen skal ha kontakt med henne av pliktfølelse.Hun vil at all kontakt med henne, kun skal handle om glede og overskudd. Marcus setter i denne episoden skapet på plass. Og Lena skjønner at hun har tatt med meg litt for mye av den gamle, tunge ryggsekken. For, som Marcus sier, det er faktisk godt å kunne gi tilbake! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

6. 3.Tecknoskills28.08.2025 (00:28:43)

   Har du kjent den dirrende irritasjonen over skulderen hvis du prøver å gjøre noe på mobilen og en av de unge rister på hodet? Har du følt at de tenker at den eldre generasjonen er helt ute, at de er hjelpeløse? Det har Lena også kjent. Dette vil Marcus og Lena diskutere i denne episoden.Kan de komme frem til en løsning som gjør det lettere for de eldre og kanskje også for de yngre? Kanskje må vi begge to være villige til en liten endring? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

7. 80.Hvordan blir vi nære barnebarna våre?21.08.2025 (00:34:02)

   I denne episoden har Lena invitert mannen sin Knut på besøk i studio. De ble besteforeldre for første gang begge to, da August ble født i mars 2024. De har ulike erfaringer fra egen oppvekst og i denne episoden forteller Knut om sine to besteforeldrepar og hva de betydde for ham. Hans mormor var kun 46 år da Knut ble født og hun ble en svært nær person, han får fremdeles tårer i øynene når han snakker om henne. Samtidig kom August til verden kort tid etter at Knut hadde mistet sin sønn Axel. Etter svært mange år som omsorgsperson, dras han imellom behovet for å være sammen med August hele tiden og behovet for å være fri, gjøre det han vil. Det samme tenker Lena, men tanken gir henne dårlig samvittighet. Hvordan balansere i dette, drøfter de i episoden.Om en uke skal den lille familien flytte inn sammen med Knut og Lena. De har solgt leiligheten og skal bo hos dem til de finner et nytt sted å bo. Hvordan skal dette gå, lurer Lena på. De kommer til å skjønne hvorfor de flyttet hjemmefra, ler Knut.På torsdager fremover kommer Generasjonsbroen til å republisere de mest populære episodene våre. Til glede for nye lyttere som ikke har vært i gjennom alle episodene våre, og kanskje også et hyggelig gjenhør for trofaste lyttere? Når den lille familien så er på plass, setter vi i gang igjen med nye og spennende temaer! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

8. 79 Lekeslåssing er sunt for barn, både emosjonelt, sosialt, kognitivt og fysisk14.08.2025 (00:29:21)

   August er som regel en blid og glad gutt. Han forstår nesten alt vi sier til ham, men sier ikke så mange ord selv ennå. Han har ikke lært seg å si nei, men derimot sier han ivrig ja til nesten alt vi foreslår.Men, det er et men: Han har begynt å bite og slå. Dette uroer Marcus, selv om studier viser at det er helt normalt. Han har nemlig hørt en podkast der noen av tallene er skremmende hvis barnet ikke blir avlært slik oppførsel. I alle fall før skolestart. Har jeg herjet for mye med ham, lurer han på.Men Lena har lest en av sommerens saker i Aftenposten, der psykologspesialist Line Marie Warholm kommer med et annet utsagn: At barn som lekeslåss blir mindre aggressive enn de som ikke gjør det. Hun henviser til psykolog Nils Eide-Midtsand som har skrevet boken «Boltrelek og lekeslåssing». Han hevder sågar at slik lek har viktige funksjoner i barns utvikling, både emosjonelt, sosialt, kognitivt og fysisk.Da barna til Lena var små, var det lite rom for herjing og lekeslåssing. Det var først da hun flyttet sammen med Knut, hun skjønte at det kanskje ikke bare var bra hvordan hun alltid stoppet all form for uro og krangling. Hun forteller en historie hun har fortalt før, men som tåler et gjenhør. Hun er veldig flau over denne historien, men Markus mener det er viktig at vi tør fortelle slike ting høyt. Han oppfordrer lyttere til å sende inn sine flaue historier, slik at vi alle kanskje kan føle oss litt mindre alene i vårt hverdagsslit.Send din historie til post@generasjonsbroen.no Vi behandler den selvfølgelig anonymt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9. 78. Hæ, ferie hva er det?07.08.2025 (00:27:51)

   Etter åtte måneder med pappaperm føler Marcus seg som en grønn plomme i et overkokt egg. Nå gleder han seg til å komme seg ut i verden igjen og han tror også August er klar for barnehage.Men hvordan har ferien vært og hva synes du om debatten om hvor slitsomt det er å feriere med barn, spør Lena.Vi vet jo at brudd og skilsmisseprosenten går opp etter lange ferier. Det er ikke bare småbarnsfamilier som sliter. I en travel hverdag er det lett å feie de store problemene under teppet. Men hva skjer når man reiser på ferie og er sammen over tid?Minst like viktig som å se din partners gode egenskaper, er din evne til å la små irritasjonsmomenter passere. For vi har jo små ting vi irriterer oss over alle sammen, svarer Marcus.Å bruke humor er dessuten viktig. Lære seg å le litt over de små tingene som egentlig irriterer. Marcus har et eget triks han deler med lytterne…Lena snakker om den store familieferien de har vært på i sommer og frykten for at de alle ville gå inn i de gamle mønstrene fra oppveksten og dermed ikke bidra. Men Marcus parkerer henne rimelig raskt. For hvem var egentlig i ferd med å gå inn i det gamle mønstre?Og hvem er det som må endre seg først? Er det den ivrige giver eller den glade mottakeren? Marcus mener det er utopisk å anta at en som er vant til å være mottaker, sier stopp. Det er den som gir som må være den som endrer mønster. Endelig er ferien over og Generasjonsbroen bygger en feriebro i denne episoden! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10. 77. Livet byr på mange avvisninger03.07.2025 (00:28:30)

    Det er en overraskende stor del av klientene til Marcus som karakteriserer seg selv som «people pleasers» eller overdrevne ja-mennesker. De føler seg tidvis selvutslettende og altfor ettergivende. Og det er gjerne disse klientene som takler avvisning dårligst. Mange føler de har blitt avvist gjennom hele oppveksten.Å etterkomme andres behov i iveren etter å bli likt av alle, er nedbrytende og uttømmende. Det er en stor fare for å bli utbrent for mennesker som ikke setter egne grenser, men hele tiden streber etter aksept. Etter at Marcus tok et oppgjør med seg selv i midten av tjueårene, opplever han at det ikke er så truende lenger at han ikke blir likt av alle. Å lære seg å takle avvisning er en viktig og vanskelig del av barneoppdragelsen. Det å bli avvist i en situasjon er ikke det samme som å bli avvist som person. At en du vil leke med, sier nei en gang betyr ikke at hen aldri vil leke med deg. Det er viktig å lære barn denne forskjellen. Nå tar Generasjonsbroen sommerferie for første gang. Da kan du som ikke har hørt alle episodene, gjøre det. Marcus og Lena blir også veldig glade om dere deler podkasten med noen du tenker ville like oss!Vi høres igjen torsdag 7 august.God sommer! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11. 76.Når skal du tørre å lene deg mer mot dine voksne barn?26.06.2025 (00:27:35)

    Marcus synes Lena fremdeles behandler sine voksne barn som barn. Når har du tenkt å begynne å behandle barna dine som voksne? Når skal du tørre å lene deg mer på dem, spør han i denne episoden. Lena får litt å tenke på.Nok en gang snakker Generasjonsbroen om voksne barn og deres pliktfølelse overfor sine foreldre. Eventuelt manglende pliktfølelse. For hva er egentlig grunnen til at dagens unge voksne kanskje ikke kjenner denne plikten på samme måte som tidligere generasjoner.Lena er opptatt av dette emnet. Hun synes det er vanskelig å skille mellom hvor sårbar hun skal vise seg overfor sine barn og hva hun burde skåne dem for.I vårt individualistiske samfunn, der vi hyller barn og unge krefter, så glemmer vi kanskje noe av kunnskapen og visdommen de eldre sitter med. Blir det da vanskeligere for de unge å finne en skillelinje selv? Når går man egentlig fra å være ung voksen til å være en ordentlig voksen, med alt det innebærer?Marcus og Lena ender raskt tilbake til spørsmålet om vennskap mellom foreldre og voksne barn. Faste lyttere av Generasjonsbroen vil trolig kjenne igjen Lenas iver etter å ikke definere seg som venn av barna sine, noe Marcus fremdeles stiller store spørsmål ved. Når man har et nært forhold, ønsker man å være involvert i de viktige tingene i hverandres liv, sier han overbevisende. (De som ikke har hørt denne episoden, kan lytte til live-forestillingen de hadde på Kampen Bistro, episode 15) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12. 75.Vi får det nesten intravenøst, rett inn i belønningssenteret 19.06.2025 (00:30:08)

    I denne episoden tar Marcus og Lena opp de nye skjermrådene som har kommet fra Helsedirektoratet.Det har rådet en slags usikkerhet rundt hvor skadelig sosiale medier egentlig er for barn. Men vi vet nok til å ta affære, sier Marcus, som ønsker de nye rådene velkommen. Generasjonsbroen har i tidligere episoder snakket om barn og skjerm. Da ble amerikaneren Jonathan Haidt nevnt. Han er en av de første som manet til et slags foreldreopprør mot teckgigantene og måten vi tillater skjermbruk hos barna våre. Han advarte om skadene dette kan gjøre.Nå har vi det svart på hvitt fra våre egne myndigheter.Mobilene er så ekstremt stimulerende for hjernen vår. Vi får det nesten intravenøst, rett inn i belønningssenteret vårt. Det blir som om vi har tatt for mye dop, ingenting tilfredstiller på samme måte, uten stor egeninnsats. Hva gjør egentlig dette med oss? Med kreativiteten vår?Det står også noe om viktigheten av å være gode rollemodeller, påpeker Lena. Marcus forteller at August allerede har skjønt at det er noe spennende med den mobilen. Derfor har Tora og Marcus bestemt seg for å ta et ordentlig grep.Hvordan kommer det til å bli på foreldremøter fremover? Kommer Marcus til å fortsette å rekke opp hånden og hevde sin mening, selv om den kanskje er kontroversiell? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

13. 74.Mange som har opplevd et traume, føler seg ødelagt for alltid12.06.2025 (00:33:16)

    Følelsen av å være ødelagt kan være helt lammende. Det gir ikke rom for verken endring eller reparasjon. Da er det tryggere å bli værende i offerrollen.Dersom man som meg har hatt en vanskelig oppvekst, er det jo så lett å havne der, sier Lena. Samtidig blir hun svært irritert over andre som sitter fast i gamle traumer. Hvorfor, lurer Marcus på. Han har flere teorier.Mange som har opplevd et traume, føler at noe har gått i stykker.Man skyver det vanskelige foran seg og mener det er grunnen til å ikke endre seg selv eller tenke fremover. Det kan fort ble en unnskyldning for alt som ikke går din vei i fremtiden, bekrefter han. For frykten for å endre seg, er for de fleste av oss ganske stor. Da kan det nesten føles lettere å bli værende i det vanskelige, uansett hvor vanskelig det er.Det kan virke som om den andre varianten av å ikke være i offerrollen, er presset om å tenke positivt, sier Lena med forakt i stemmen. Hun blir nemlig også svært irritert over mennesker som sier hun må tenke positivt i stedet for å anerkjenne hennes følelser dersom hun for eksempel er redd i en gitt situasjon.Marcus mener det å tenke positivt er undervurdert. Men det er forskjell på det og en positiv invalidering, understreker han. Positiv invalidering kan gjøre vondt verre.Dette tema har ligget Lenas hjerte nærme i mange år. Det blir en nær og fin samtale som duoen i Generasjonsbroen håper du også vil ha utbytte av å høre på. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14. 73.Autoritativ foreldrestil, merk dere ordet! 05.06.2025 (00:32:10)

    Før dere begynner å lytte til denne episoden: Lat som om Lena er på en telefonlinje og ikke i samme rom som Marcus. Det var dessverre en kabelfeil gjennom hele opptaket. Men Lena syntes episoden var så fin, at hun insisterte på likevel å publisere:Det har kommet ny forskning nå som viser at spesielt én foreldrestil er den beste for barnet og slikt pirrer Generasjonsbroens nysgjerrighet. Da Marcus jobbet i barnevernet fikk han viktige påminnelser om hvor viktig det er med grensesetting. Barn har behov for tydelige rammer. Det handler om å sette grenser, men også forklare hvorfor. Men det er viktig å ikke forveksle autoritativ med autoritær, påpeker Marcus.For i den autoritære foreldrestilen er det lav varme og stor kontroll. Det forventes lydighet uten at det forklares noe. I motsatt ende av den autoritære foreldrestilen, finner vi den ettergivende. I den ettergivende er det høy varme, men de stiller få krav eller setter regler. De vil gjerne være barnets venn. Lena er klar på at hun satte altfor få grenser for egne barn, at hun var i den mer ettergivende rollen. Hun er også glad for at det alltid er muligheter for å reparere.Lurer du på hva som skjer med barnet hvis det vokser opp med de forskjellige foreldrestilene, så er denne episoden gull. Lurer du på hvordan du skal reparere, er den også gull. Dobbelt gull der, altså! Bortsett fra lyden da… Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

15. 72. For mye eller for lite, når er foreldres innblanding passe?29.05.2025 (00:36:59)

    Generasjonsbroen har fått en mail fra en lytter: «Når trår man over grensen fra vennlig interesse til å bry seg for mye når det gjelder voksne barn? Det er jo selvfølgelig individuelt, men det kunne være artig å høre en samtale mellom dere to om det. Spør man for mye, eller uttrykker for mye bekymring, kan det jo oppfattes som at man tviler på om den unge klarer å ta ansvar for seg selv. Bryr man seg ikke, kan det tolkes som mangel på interesse. Hva forventer de unge selv? Hva forventer du, Marcus, hva forventet du før du fikk barn, og har det endret seg? Og hvordan kan det være lurt å ordlegge seg nettopp for å unngå at den unge føler seg mistenkeliggjort eller invadert? Med ung voksen mener jeg egentlig både tjue, tretti, førti og femti … Har det skjedd en endring hos deg Marcus?»Dette er midt i blinken for Generasjonsbroen! For finnes det egentlig en gylden middelvei på hvor involvert og engasjert en forelder skal være i sine voksne barn? Og handler det mest om kommunikasjon, spør Lena. For er det ikke et felles ansvar å sette grensene, gi beskjed dersom en forelder går for langt i sin involvering?Det er bedre med foreldre som bryr seg litt for mye enn litt for lite, mener Marcus, som har opplevd økt interesse og involvering etter at han fikk barn.Terapeuter skal jo ikke ta valg på vegne av klientene sine, klientene må selv kjenne når de er klare for å for eksempel bryte ut av en destruktiv relasjon. Men hva med foreldre som ser at sine voksne barn åpenbart tar noen feil valg. Hvor mye skal de da involvere seg? Marcus forteller om faren sin som kanskje gikk litt langt i sitt engasjement en gang. Samtidig: Det er vanskelig å slippe barnet sitt fri. Og hva innebærer det egentlig «å kutte navlestrengen»? Ps. Det skjer noe galt med lyden dessverre etter 21 minutter. Dette er forsøkt fikset på etter beste tekniske evne (Lytt til episode 3 for å forstå utfordringene) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16. 71.De unge i dag, snakk om persilleblad!22.05.2025 (00:37:10)

    Lena har nylig vært på flytur og snakket med sine gamle kollegaer. Da ble hun fortalt noe som ga grobunn til denne episoden. Som stand in for Marcus, har Lena invitert mannen sin, Knut Røthe i studio.Og når katten i denne episoden er borte, benytter de anledningen til å danse litt på bordet. For hva er det egentlig med den unge, lettkrenkede generasjonen? Er det foreldregenerasjonen som har vært for ettergivende, som har sørget for at de unge voksne i dag er så lite robuste?Knut snakker om «de snille» som er så snille at de blir «de slemme» og plutselig er de innom amerikansk politikk midt i dansen.Alt går jo så fort og det er ikke tid til refleksjon. Når det ikke blir tid til refleksjon, blir polariseringen kanskje også større og grøftekantene dypere. Det å skifte mening blir vanskeligere og redselen for utestenging likeså. Knut slår et slag for litteraturen, for de langsomme tankene.Er det sarkasme de unge ikke forstår? Er det manglende evne til å la noe fare, riste av seg kommentarer man ikke liker?Knut snakker om sønnen sin Axel og om verdien av kunnskapen han fikk under årene med ham. Han forklarer begrepet «styrt hjelpeløshet»Og her er linken til Øverengets kronikk de refererer til og som Knut mener alle burde lese med jevne mellomrom. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

17. 70.Holder det å være en god nok forelder?15.05.2025 (00:32:49)

    Og hva i alle dager er god nok? «Perfekte» foreldre hemmer barnas utvikling, skriver Line Marie Warholm i Aftenposten. Dette emnet synes både Lena og Marcus er spennende for en samtale i Generasjonsbroen.Marcus har syntes det har vært fint å høre historier fra hvordan Lena var med barna da de vokste opp. Det har gjort at han har senket skuldrene litt. Lena er spent på å se hvordan den oppvoksende slekten nå blir, med all kunnskapen dagens foreldre sitter med. Kan dette virkelig hemme barnas utvikling?I denne episoden går Lena og Marcus tilbake til appen det nye foreldreparet brukte da lille August bare var noen måneder gammel. Den fortalte dem om når han var sulten eller når han trengte å sove. Lena reagerte sterkt den gangen, selv om hun forsto behovet i alt dette nye. Hun forsto også den store redselen for å gjøre feil.Men gjør presset om å være perfekt det vanskeligere for dagens foreldre å faktisk prøve og feile litt? Bli kjent med sitt eget barns behov? For hva ett barn trenger, trenger ikke nødvendigvis et annet barn på samme måte eller til samme tider? Hva skjer egentlig med et barn dersom alle behov blir dekket uten at det behøver å uttrykke dette behovet. Hva slags barn skaper vi da? Livet består jo dessuten av mye motstand. Og hvis man allerede som liten ikke lærer noe om dette, så vil kanskje selv den minste motstand føles som en stor katastrofe.Marcus lurer på hvordan det vil bli hvis de får flere barn og hvor mye som er overførbart av kunnskapen han har fått med nummer én. Lena tror han vil få seg en overraskelse når han oppdager at det ikke kommer en kloning av førstemann, men et helt nytt barn med sin egen personlighet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

18. 69.Er det en sunnhet i at det er et stigma å bryte med sine foreldre?08.05.2025 (00:26:29)

    Når voksne barn kommer med kritiske tilbakemeldinger, er det vanskelig å ikke gå i forsvar. I denne episoden diskuterer Marcus og Lena hvordan vi best kan møte slike tilbakemeldinger ved å anerkjenne det voksne barnets opplevelse.De har begge lest en sak i Aftenposten der en kvinne har brutt med det hun kaller sine emosjonelt umodne foreldre. Hun mener de har feilet som foreldre. Psykolog Frode Thuen svarer henne klokt. Marcus stiller noen spørsmål rundt det denne kvinnen kaller å «feile som foreldre»Det er jo når vi kjenner oss igjen, når noe treffer skammen vår, at vi har behov for å gå i forsvar. Å møte slake «anklager» med en slags nysgjerrighet og undring, kan kanskje være med på å justere historien eller hendelsen på en mer hensiktsmessig måte.Lena har i en tidligere episode fortalt om sitt brudd med moren og stigma hun følte rundt denne avgjørelsen. Er det ikke en slags sunnhet i at det er et stigma å bryte med sin egen familie, spør Marcus.Lena snakker en gang til om bruddet sitt med moren. Og Marcus stiller henne et spørsmål hun tidligere aldri har fått. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

19. 68.Det er lettere å skylde på andre enn å ta ansvar selv for sitt eget liv01.05.2025 (00:30:18)

    Blir det vanskeligere å endre seg jo eldre man blir? I denne episoden snakker Marcus og Lena om endringsvillighet. For hvilke spørsmål bør vi stille oss selv dersom vi får korrigeringer fra mennesker som står oss nær? Hvordan være lydhør for andres korrigeringer, i stedet for å gå i forsvar?Er det meg eller verden som burde endre seg, er lett å spørre seg selv dersom vi står i vanskelige livssituasjoner. Hvorfor er det lettere å peke på andre enn å endre seg selv?De diskuterer hvorfor det er så lett å irritere seg over andre mennesker og Marcus lanserer noen teorier fra psykologien. Lena deler erfaringer fra da hun var pasient på Modum Bad. Hvordan hun irriterte seg over flere av dem hun bodde sammen med. Men også hvordan hun oppdaget hvorfor hun gjorde nettopp dette.Marcus forklarer oss begrepet attribusjon som er en gren av sosialpsykologien som studerer hvordan mennesker spontant plasserer årsaker, skyld og ansvar i dagliglivssammenhenger. Eksempelvis kan en student som gjør det dårlig til en eksamen, tilskrive årsaken til dette til noe i situasjonen («oppgavene var så vanskelige dette semesteret») eller noe ved en selv («åh, jeg er så dum»).Villighet til å endre seg, kommer gjerne ved overskudd. Er du sliten eller deprimert orker du ikke. Du må også ha mot. Du må akseptere at du er et menneske i konstant endring.Hva er kostnaden av å fortsette som du gjør. Selv om det er destruktivt?Og hva er kostnaden ved å endre seg? Må man gå på en smell før man er villig til å endre seg? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

20. 67.Hvorfor stresser vi over ting vi ikke kan få gjort noe med?24.04.2025 (00:32:34)

    Har vi vannet ut begrepet stress? Og er det verre nå enn før?Vi har et slags kollektivt narrativ om hvordan tingenes tilstand er.Nå er dette narrativet at livet er stress fra ende til annen, mener Lena.Marcus setter skapet litt på plass, før Lena setter det tilbake der hun synes det hører hjemme.Husk at ikke alt stress er negativt. At vi trenger stressreaksjoner dersom farer truer oss, minner Marcus om. Men noen ganger kan vi oppleve en situasjon som stressende uten at den nødvendigvis trenger alle kroppens stressreaksjoner og full aktivering av nervesystemet, fortsetter han.Hva kan Marcus som terapeut hjelpe sine klienter med når de føler stresset har tatt overhånd, at de ikke lenger mestrer hverdagen sin på en god måte, undrer Lena på? Og hjelper det å bli eldre og mer erfaren? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21. Reprise: Skal du på påskeferie med storfamilien?17.04.2025 (00:33:25)

    Å være med på en hytte full av tradisjoner og uskrevne regler, kan være en utfordring for både ung og gammel. Lena forteller om sin første gang på svigerfamiliens fjellhytte. Hun forteller også om hytteferier med mine barn og dine barn, som hun helst har villet glemme.Sammen finner Generasjonsbroen likevel frem til noen gode råd om hvordan vi alle kan bidra til å både holde de gode hyttetradisjonene ved like. Men også hvordan vi kan komme inn som friske pust utenfra. (Og kanskje sørge for at skinkesteken blir mer saftig!) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22. 66.Pappaperm, et hjertesukk10.04.2025 (00:28:50)

    Det synes på hele Marcus, blikket er oppgitt, stemmen flat. Han er dritt lei, rett og slett. Det har gått seks uker av pappapermen etter at den lille familien kom tilbake fra Thailand og alt i ham roper: Kan jeg snart få en liten pause og litt tid for meg selv!Det er jo mer slitsomt å være i permisjon enn å være i jobb, klager han til Lena.Lena vet at det går over, at Marcus kanskje allerede i morgen vil våkne ved bedre mot. Men akkurat nå, i denne episoden, skal han få lov å klage litt.Han vekker følelser i meg som ikke jeg har kjent siden jeg var liten. Bare matingen, sukk… Det han likte i går, liker han ikke i dag.Det er annerledes nå når jeg har hovedansvaret, sier han. Hvis lillegutt ikke spiser eller ikke sover nok, er det jo egentlig jeg som ikke mestrer det.Lena kjenner seg godt igjen og kan berolige Marcus med at han absolutt ikke er alene om å ha sånne dager. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23. 65.Gjør det umulige mulig03.04.2025 (00:33:15)

    I denne episoden er Knut, mannen til Lena på besøk i Generasjonsbroen. Som over en million norske TV-seere har de ledd og grått og klappet seg gjennom de fem episodene av NRK-serien Team Pølsa.Knuts sønn Axel hadde den samme sykdommen som Syver. Serien har vært som å se sitt eget liv med Axel i revy, sier Knut.Knut og Lena diskuterer inkludering, tilrettelegging, usynliggjøring og humor som kanskje ikke er morsom for alle.Kronikken av Øverenget som de refererer til, kan du lese her.Dette er hva Knut selv skrev på Facebook etter at Siri Kristiansen laget en parodi på Team Pølsa:Jeg var pappa til en ‘Syver’ fra Team Pølsa.Han het Axel. Samme diagnose. Han er død nå.Han ville kalt harselering med ham ‘Inkludering’.Det er jeg enig med ham i.Jeg tror også han ville oppfattet mye av ‘snillheten’ i kritikken mot Siri Kristiansen som falskhet, stakkarsliggjøring og usynliggjøring.Det er jeg også enig med ham i.Samtidig: Det er absolutt rom for å være uenig med meg i dette. Det er det som skaper ytringsrommet der tanker kan bryne seg mot hverandre.Presset om offentlig beklagelse og ‘kansellering’, som allerede har fått Kristiansen til å måtte legge seg flat, likner i mine øyne mer på totalitært tankegods.Som lillebroren til Axel sa for lenge siden: «Pappa? Mange sier at man ikke skal sparke ‘nedover’ når man tuller med andre mennesker. Men hva sier det om hvordan de da ser på seg selv og andre mennesker?»Og når det gjelder humor: Om Kristiansen og co sin podcast var morsom? Det er et sidespor, for det er da høyst individuelt. Som Rolv Wesenlund en gang uttrykte: «Humor er det som får meg til å le.»Vår leveregel sammen kan kanskje oppsummeres med ordene til Frithiof Brandt: «Humorens dypeste funksjon er å la latteren komme gråten i forkjøpet.»-----Takk til alle som deltar i spleisen. Takk til Team Pølsa.Og takk til alle dere som bidro til å gjøre det relativt korte livet til Axel innholdsrikt og deltakende ved å behandle ham som et helt vanlig menneske (på tross av at mange med meg mente han var et helt usedvanlig menneske). Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24. 64.Hvorfor reagerer vi så sterkt når forskning kolliderer med det vi ønsker å høre? 27.03.2025 (00:42:09)

    Det var Marcus som ringte. Hallo, denne må du bare høre. Og du må lytte til hele.Lena hører ofte på Marcus. Hun synes han har så mye klokt å si. Dessuten er han jo sammen med datteren hennes og pappa til den skjønneste lille gutten på jord. Da må hun jo ta ham på alvor!Den varer i 2,5 time, fortsatte han. Herregud, er du gal. Det gidder jeg rett og slett ikke, sa Lena.Men så gadd hun likevel. Og fy søren, hun er så glad for det!Det ble en hel episode i Generasjonsbroen av det. Det kunne blitt flere.Podcasten «Diary of a CEO» med Steven Bartlett er en av yndlingspodkastene til Marcus. Programmene pleier å vare lenge og dette er en ekstra kvalitet synes han. Lena skjønner hva han mener. Hun måtte sette den på pause flere ganger for å prosessere hva som ble sagt.I episoden Lena og Marcus her diskuterer i Generasjonsbroen, har programlederen Erica Komisar på besøk i studio. Hun er psykoanalytiker og ekspert på tilknytning. Hun har jobbet innen dette feltet i over 30 år.Hvorfor reagerer vi så sterkt når forskningen kolliderer med det vi ønsker å høre? Er det ikke bedre for oss om vi kan ta opplyste valg?Og hvordan blir vi møtt dersom vi tar utradisjonelle valg?Denne episoden er spennende og utfordrende for dem begge. Samtalen bærer preg av dette.Men bygger man en generasjonsbro, må det noen ganger kontroversielle tanker til for å få på plass et reisverk. Eller rekkverk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

25. 63.Barnehageansatte opplever at foreldre skriker til dem20.03.2025 (00:26:48)

    Personalet i barnehager føler ofte at de jobber like mye med oppdragelse av foreldrene som av barna, viser en undersøkelse.Mange foreldre klarer ikke å si nei til barna sine og legger oppdragerrollen over på personalet i barnehagen.Det er jo åpenbart at det er en forventningskræsj her, sier Marcus. Marcus og Lena har flere ganger snakket om i Generasjonsbroen, at dagens foreldre har et svært stort press på seg til å stimulere barna sine hele tiden. Det er lite rom for ungene og selv skape. Eller kjede seg, som de snakket om i episode 61. I barnehagen skal jo barna lære det sosiale samspillet. De skal ikke fortsette å være universets sentrum, mener Lena.Marcus håper han vil like alle som jobber i barnehagen August skal begynne i. Men er det egentlig noe han kan regne med?Er det barnehagen som må forandre seg eller er det foreldre som må endre sine holdninger til hva barnehagen skal være? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.